<onlyinclude>  Johan Henrik Rye som viser militære som trener på å skyte på blink i fart utfor bakke. Foto: Fra Ranheim, Erling: "Norske skiløpere", 1952. er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel 120 Tradisjon om militærvesenet. Utsendar var Rolf Rasch-Engh.
Introduksjon til spørjelista
Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).
For kompani- og korpssjefene ble det i følge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.
Militærvesenet var bygd opp på legdsystemet. Mannskap til hæren ble skrevet ut fra landdistriktene. I kyststrøkene ble det skrevet ut folk fra sjølegdene til sjøtjeneste. På den måten sikret orlogsflåten seg tilgang på erfarne sjøfolk og nasjonalt mannskap.
Fram til 1828 foregikk all opplæring av rekruttene på kirkebakken før og etter gudstjenesten. Senere tok man i bruk særskilte ekserserplasser; det kunne være en høvelig mo eller slette. Det ble liv på mønstringsplassen når ungguttene møtte fram for å eksersere.
Fra 1867 ble øvingene for hæren flyttet ut av bygda og konsentrert på mange av våre nåværende militære støttepunkter. For sjøforsvaret skjedde forandringen i innrulleringen etter lov om verneplikt og utskriving av 12. oktober 1857.
Sjå også
Eksterne lenker
 Brødbaking i gammel bakerovn på Øvre Askestad i Røyken. Ragnhild Askestad grisler brød. Foto: Askestad / Registrert av OSØ 27-03-1998. Røyken historielags samling fra 1998-2001. er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Baking. Utsendar var Rigmor Frimannslund. Les mer …
Vistnestunet ligg på garden Vistnes i Randaberg kommune. Det var Artur Vistnes som i 1967 gav husa på bruk nr. 7 til Randaberg Bygdemuseum. Vistnestunet er no museum og besøksgard med dyr, og er organisert som ein avdeling av Jærmuseet.
Bruk nr. 7 blei skilt ut i 1871. Våningshus og løe vart bygt i åra 1874-76, eldhuset noko seinare. Våningshuset, eller "heimahuset" som er den lokale nemninga, og løa ligg parallelt med gavlane mot nordvest og søraust. Eldhuset fyller ut opninga mellom desse husa mot sør. Tunet er dermed godt skjerma mot vinden som tek hardt i det flate jærlandskapet. Les mer …
Bagn Bygdesamling er et friluftsmuseum i Sør-Aurdal. Det ligger i Dølven, omkring åtte km sør for Bagn, og er en del av Valdres Folkemuseum. Samlingen ble opprettet på initiativ fra Olaus Islandsmoen, og ligger rett nedenfor gårdstunet på Islandsmoen. Museet har tolv tømmerbygninger fra området og et lokale for en permanent utstilling. I tillegg kommer utstillingsområder på Sandviken og gården Bagnsbergatn som er et fredet krigsminne.
Den permanente utstillingen tar blant annet for seg to av kommunens store sønner, Sigurd Islandsmoen og Mikkjel Fønhus. Det er også arkeologiske funn fra steinalderen og jernalderen, tekstiler, klær, møbler og husgreåd fra senere tider, gjenstander knyttet til håndverk, jakt, fiske og gårdsdrift og en utstilling som tar for seg andre verdenskrig. Les mer …
| 
.jpg)
.jpg)