Forside:Museer

Om Museer Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden. Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker. På 1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...   Smakebiter <onlyinclude> Kart som viser kommunane sine vedtak om tenestemål (2007) Foto: Wikimedia Commons NEG 237 Det norske språket - i endring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Det norske språket - i endring. Utsendar var Eli Irene Johnsen Chang.</onlyinclue> Introduksjon til spørjelista Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet. … ”målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk” (Språkrådet). Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel – ikke bare i daglig samtale og i arbeid, men også i ulike læringssituasjoner, mellommenneskelige kontakter og sosialt engasjement. Gjennom all tid har språket endret seg, og det vil endre seg også i årene som kommer. I Norge har vi etter urnordisk og norrønt hatt dansk som eneste skriftspråk i en lang periode (ca. 1500-1850). Nynorsk og bokmål vokste frem på 1800-tallet. – Ivar Aasen var drivkraften bak å lage et skriftspråk ut fra dialektene. Landsmål, som det ble kalt, fikk i 1929 offisielt navnet nynorsk. – Knut Knudsen gikk i en annen retning. Han sto for å fornorske det danske skriftspråket ved å blande inn norske ord og strukturelle trekk. Språket ble kalt riksmål, men ble i 1929 omdøpt til bokmål av Stortinget. I denne spørrelisten vil vi belyse ulike sider ved det norske språket, dets utvikling og endring. Hvordan vil vi at språket skal utvikle seg, hvilken påvirkingskraft har vi selv og hva betyr språket for et land? Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Du må gjerne skrive fritt og vi vil svært gjerne ha eksempler på det du forteller om. Lykke til! Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Det norske språket - i endring (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Kongevegen, Vindhella, Lærdal kommune. Foto: Ukjent NEG 231 Vei som kulturminne er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Vei som kulturminne. Utsendarar var Anne-Sofie Hjemdahl, Anne Moestue, Ann Helene Bolstad Skjelbred. Spørjelista vart sendt ut i samband med bygging av ny E18 til Sørlandet. Same året sendte Ane-Sofie Hjemdahl saman med Liv Marit Rui ut ei spesifikk spørjeliste (særemne) NEG S59 E18 - Veghistorie i Larvik.   Les mer … Familien Austbø samlet hjemme på eiendommen «Heim» i Skotselv. Foran Haldis, mor Lina Austbø, Åsta, far Johan Austbø og Sigrid. Bak Magne, Haakon, og Dagny. Foto: Skotselv før i tida 2000, ukjent fotograf NEG 72 Mors- og farsdagen er eit tillegg til spørsmål nr. 71-75 i spørjeliste NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Mors- og farsdagen. Etter nokre år vart det naudsynt å stille fleire spørsmål som ikkje vart fanga opp i NEG 39. Resultatet vart NEG 72. I 1966 sendte dei også ut NEG 112 Mors- og farsdag i 1966 for å kartlegge korleis markeringane hadde endra seg. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Introduksjon til spørjelista I 1953 spurte vi om hvordan folk markerer mors- og farsdagen i Deres bygd. Det er gått 5 ½ år siden den tid. Vi vil gjerne få vite hvordan det er gått i mellomtiden med disse to nye merkedager og ber derfor om å få svar på de følgende spørsmålene. De kan understreke det som passer på dette ark. Har De noe å fortelle utover våre spørsmål, vær gild og skriv om det på dette ark nedenfor. Vi er takknemlig for hver opplysning. Blir morsdagen overholdt alminnelig, av mange, bare hos enkelte? Har man en liten tilstelning hjemme eller holder man en felles fest i møtelokalet, eller begge deler? Hvem arrangerer fellesfesten? Blir farsdagen markert i hjemmet alminnelig, hos mange eller bare hos enkelte? Blir det holdt felles fest på farsdagen? Blir fars- og morsdagen feiret på samme dag (i tilfelle hvilken dag) i hjemmet eller på et møte? Hvem arrangerer disse møter? Blir mors- og farsdagen omtalt i lokalavisen, ukeblader, i forskjellige lag (hvilke), i skolen, på prestestolen? Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Mors- og farsdagen (ekstern lenke til spørjelista).   Les mer … <onlyinclude> Sina (11) var ein flink «dyredoktor». Til venstre Kasberg Husa (bnr 7-17g). Huset til Karl Gudmundsen Husa bak (s 135). Foto: Fedje og folket NEG 75 Litt krøtermedisin er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Litt krøtermedisin. Utsendar var Andreas Ropeid.<onlyinclude> Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Litt krøtermedisin (ekstern lenke til spørjelista).   Les mer … Fabrikkprodusert ovalt vaskevannsfat i stål. Hvitt emaljert. Foto: Jens Smiseth/Røyken historielag NEG 169 Personlig hygiene i eldre tid er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Personlig hygiene i eldre tid. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … Gjermundnes og Vikebukt, sett fra Vestnes, med bygda Vike, mot høyre og fjellet Vikenakken over. Foto: Olve Utne Landbruksmuseet for Møre og Romsdal eller Gjermundnes Museum var tidligere en avdeling av Romsdalsmuseet, fra 2007 en avdeling av Stiftinga Sunnmøre Museum. Museet er bygd opp rundt den tidligere storgården Gjermundnes. Stedet har fra 1898 vært fylkeslandbruksskole i Møre og Romsdal. Landbruksmuseet på Gjermundnes ligger i Vestnes kommune i Møre og Romsdal.   Les mer …		Se også Museumslister   Kategorier for Museer Museer Alta museum Anno museum Asker Museum Bergverksmuseer Blaafarveværket Buskerudmuseet Domkirkeodden Forsvarets museer Fredrikstad museum Friluftsmuseer Gudbrandsdalsmusea Hardanger og Voss museum Haugalandmuseene Helgeland museum Industrimuseer Jamtli Jærmuseet Jødisk Museum i Oslo Kulturhistorisk museum Kunstmuseer Lesja bygdatun Lillehammer museum Lågdalsmuseet Maihaugen Maritime museer Midt-Troms Museum Militærmuseer Musea i Nord-Østerdalen Musea i Sogn og Fjordane Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark Museene i Akershus Museene i Sør-Trøndelag Museet Midt Museum Nord Museum Stavanger Museum Vest Museumslag Nord-Troms museum Nordlandsmuseet Nordmøre museum Nordøsterdalsmuseet Norsk etnologisk gransking Norsk Industriarbeidermuseum Norsk Skogfinsk Museum Oscarsborg festning Oslo Museum Romsdalsmuseet Ryfylkemuseet Setesdalsmuseet Siida Skolemuseer Stiftinga Sunnmøre Museum Stiklestadmuseene Sør-Troms Museum Telemark Museum Trøndelag folkemuseum Valdresmusea Varanger Museum Vest-Agder-museet Vest-Telemark museum Vestfoldmuseene Vikingskipshuset Aalesunds Museum Østfoldmuseene   Andre artikler Norsk Skogmuseum Kirsten Flagstad Museum Rørosmuseet Norsk Luftfartsmuseum Løkkene på Lågdalsmuseet Gjemnes bygdemuseum Vega bygdemuseum Konfeksjonsmuseet Aagot Noss Leonhard Jansen Kristian Stensmyren Skjerneset bryggecamping Norges fiskerimuseum Vingelen kirke- og skolemuseum De Heibergske Samlinger - Sogn folkemuseum Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark Sámiid Vuorká-Dávvirat Olav Duuns hus Drammens Museum Kunstindustrimuseet Snåsa bygdamuseum Atnbrufossen Vannbruksmuseum Ivar Aasen-tunet Levanger fotomuseum Lier bygdetun Nord-Jarlsbergmuseene Ålen bygdemuseum Evje skolemuseum (Bærum) Øvre Verket (Nome) Nore stavkirke