Forside:Museer

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Fernanda Nissen med en gruppe strikkende kvinner. Ukjent år.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 211 Strikking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Strikking. Utsendar var ein masterstudent i kulturstudier ved Universitetet i Oslo. I 2013 vart det sendt ut ei ny liste om emnet, NEG 247 Strikking.   Les mer …

Soveværelsemøbler produsert av Jacob Digre. Illustrasjon fra boka "Det gamle og det nye Trondhjem" av Richter, J., 1906.
NEG 31 Seng og sengeutstyr er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1951 med tittel Seng og sengeutstyr. Utsendarar var Rigmor Frimannslund og Ragnhild Sofie Bjerregaard Molaug.   Les mer …

Oppskrifta til Friarferdi til Gjøtland, ein mellomalderballade nedskriven i 1612 på Sunnmøre.
Foto: Norsk folkeminnesamling Orig. ms. NFS S. Bugge r, 24-25
NEG 180 Sang i hverdag og fest er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Tanker om framtiden. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Velle Espeland ved Norsk Visearkiv.   Les mer …

Sveindal museum sett fra sør
(Bjørn K Nilssen)
Sveindal museum ligger i Audnedal kommune (tidligere Grindheim kommune) i Vest-Agder.

Muséet ligger på Vestre Sveindal, helt nord i Audnedal kommune, ved riksvei 42 som går mellom Tonstad og Evje. Det ligger fint til med utsikt ned til Mandalselva, ved vestre bredd, og ligger ca 1 km fra Kollungtveitfossen, som er en av få gjenlevende fosser i elva - så lenge det varer.

Muséet består av et gammelt våningshus, en variant av «Mandalske stueform», med skapsenger, husgeråd og tekstiler fra distriktet. Det er usikkert når huset ble oppført, men sannsynligvis er den eldste delen ca 350 år gammel - hovedhuset nyere.   Les mer …

Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Engeløya i Steigen. Byggingen startet i 1942 som en del av Atlantikwall. Det fikk navn etter Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under invasjonen. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning Vestfjorden og Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå Salten museum.Byggingen ble ledet av Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda.   Les mer …

Våningahuset på Ner-Hole, framsida.
Foto: Arnfinn Kjelland

Ner-Hole Museum ligg i grenda Romsdalshorn i Rauma kommune. Det vart etablert ved at Grytten Heimbygdslag kjøpte tunet og noko jord av garden Ner-Hole gardsnr 18 bruksnr 2. Museumseigedomen fekk gardsnr 18 bruksnr 8.

Det som er særprega med museet er våningshuset, som er bygd i to etasjar av stein sett i leire. Det er truleg bygd ein gong mellom 1804 og 1815, ifølgje ein sterk lokal tradisjon av Ole Amundsson frå Flatmark f. 1778, d. 1816 på Kabben i Brøstdalen. Ytterveggane er heile 75 cm tjukke og kalka utvendig. Innvendig er huset delt med to steinveggar slik at det har tre seksjonar. Over murane er det tømra to omfar, og gavlane er òg i tømmer. Taket er eit sperretak med mønsås, men utan sideåsar.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Museer


 
Andre artikler