<onlyinclude>  Kart som viser kommunane sine vedtak om tenestemål (2007) Foto: Wikimedia Commons er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Det norske språket - i endring. Utsendar var Eli Irene Johnsen Chang.</onlyinclue>
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
… ”målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk” (Språkrådet). Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel – ikke bare i daglig samtale og i arbeid, men også i ulike læringssituasjoner, mellommenneskelige kontakter og sosialt engasjement.
Gjennom all tid har språket endret seg, og det vil endre seg også i årene som kommer. I Norge har vi etter urnordisk og norrønt hatt dansk som eneste skriftspråk i en lang periode (ca. 1500-1850). Nynorsk og bokmål vokste frem på 1800-tallet. – Ivar Aasen var drivkraften bak å lage et skriftspråk ut fra dialektene. Landsmål, som det ble kalt, fikk i 1929 offisielt navnet nynorsk. – Knut Knudsen gikk i en annen retning. Han sto for å fornorske det danske skriftspråket ved å blande inn norske ord og strukturelle trekk. Språket ble kalt riksmål, men ble i 1929 omdøpt til bokmål av Stortinget.
I denne spørrelisten vil vi belyse ulike sider ved det norske språket, dets utvikling og endring. Hvordan vil vi at språket skal utvikle seg, hvilken påvirkingskraft har vi selv og hva betyr språket for et land? Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Du må gjerne skrive fritt og vi vil svært gjerne ha eksempler på det du forteller om. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
 Et kjent bilde fra mange hjem etter krigen. Den tyske overgivelsen av Akershus festning ved frigjøringa 1945. Garnisonskommandant major Josef Nictherlein og hans adjutant hauptmann Hamel overleverer festningen til Terje Rollem fra Milorg, 11.5.1945. Foto: Johannes Stage (Aftenposten) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel Fortellinger om bilder. Utsendar var Trond Bjorli. Les mer …
 Grøslistua på Norsk Folkemuseum. på Norsk Folkemuseum er ei stue frå søre Grøsli i Flesberg. Ho er ei treroms peisestue, med forstue, stue og kove. Ho var ei av dei fyrste peisestuene i Numedal. Stua vart antakelig bygd av Hallvard eller Halvord Grøsli, som eigde garden frå 1604 til 1653. Hallvard var ein rik bonde: Under Kalmarkrigen var han ein av tre menn i Flesberg som ikkje berre betalte vanlege skattar, men også utstyrte ein soldat Les mer …
| 
