 Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36. Foto: Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv , også kalt Mangelsgården, var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 i Kristiania i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. I dag er hele institusjonen totalfredet.
I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren Fredrik Ferdinand Hausmann. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.
I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.
I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også Christiania Sindssygeasyl fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av Peter Høier Holtermann og flyttet til Dikemark i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid. Les mer …
 A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal Foto: Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen Bygdøykanalen var en prosjektert kanal mellom Frognerkilen og Bestumkilen ved Kristiania. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etter hvert inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.
Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør Sam Eyde, senere grunnlegger av Norsk Hydro. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av Hoffselva som kanal.
Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som Frognerkilens Fabrik fra 1874 og Norsk Elektrisk Aktiebolag, dannet i 1894, disse gikk i 1905/1908 sammen til Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Skabo Jernbanevognfabrik og Thunes mekaniske Værksted. Det var jernbanestasjon her, Skøyen stasjon, dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden. Les mer …
 Daghjem i Sørligata, sannsynligvis Enerhaugen daghjem, 1950. Foto: ukjent/Byhistorisk samling ved Oslo Museum. Enerhaugen asyl var et barneasyl (forgjenger for dagens barnehager) opprettet 1. mai 1843 av skolelærer Theofilus Enersen. Asylet holdt først til i et av grosserer Andreas Toftes hus på Enerhaugen.
Fra 1853 flyttet asylet til Sørligata 4, i en nybygget bygning, betalt av Thorvald Meyer, og hvor Enerhaugen barnehage holder til fremdeles. Det var plass til ca 60 barn i det første lokalet, mens i Sørligata kunne personalet ta imot rundt 80 barn.
Barneasylene skulle være et tilholdssted for fattige barn i alderen ca 3-7 år, «hvor de under Tilsyn af dertil ansatte Damer kunne tilbringe Dagen med Leg og passende Beskjæftigelse». Barneasylene skulle lette mødrenes mulighet til å ta arbeid utenfor hjemmet, men hovedmålet var å «vænne Børnene til Lydighed, Renlighed og Orden og afholde dem fra at tilbringe sin Tid på Gaden». Les mer …
 Pynting av Kronprins Harald og Sonja Haraldsens bryllupskake. Rolf Bjerke til venstre. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum Rolf Bjerke (født 5. juni 1909 i Holmestrand, død 8. mars 1994) var konditormester, uløselig knyttet til Ritz Conditorier i Oslo.
Rolf Bjerke vokste opp i Holmestrand som sønn av en konditor, og så fort han var ferdig utdannet, ble han ansatt på Ritz hvor han hadde sitt hovedvirke resten av sitt yrkesaktive liv, som sjefkonditor de siste 30 årene.
Hans dekorasjoner og kaker var legendariske, og Rolf Bjerke vant internasjonale priser hele sin karriere. Han skapte den moderne, asymmetriske dekorasjonen, men var også mester for mer tradisjonelle kaker, som for eksempel bryllupskaken til Kronprins Harald og Sonja Haraldsen i 1968.
Les mer …
 Fram til Rådhuset stor ferdig i 1939 holdt finansrådmannen til i Akersgata 55. Foto: Ukjent / Arbark (1953) Finansrådmannen i Kristiania/Oslo oppsto ved nedleggingen av Kristiania magistrat 01. juli 1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn.
Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv.
Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som Teknisk rådmann, Sosialrådmann, Skolerådmann osv. Les mer …
| 
