Fredrik Kittelsen (1884–1906)

Fredrik Johnsen Kittelsen (født 1884, død 24. januar 1906) var sønn av styrmann og havnevokter Lars Kittelsen og hustru Margareth i Grimstad. Kittelsen ble omtalt som litterat og forfatter etter at han blant annet utgav enkelte små bøker og skrev en del i pressen.

Fredrik Kittelsen, her etter "Begrepet Sørlandet" 1994.

Om Fredrik Kittelsen

Fredrik Johnsen Kittelsen ble født i Grimstad 16. mai 1884. Foreldrene var skipsfører Lars Kittelsen (f 1845 i Grimstad) og Margrethe Johnsen (f 1844 i Grimstad). I 1890 finner vi styrmann Lars Kittelsen bosatt i Juskestredet i Grimstad. Familien i 1891 - [[1]].

Fredrik ble konfirmert i april 1899.

Kittelsen døde bare 21 3/4 år gammel. Moren, Margrethe Kittelsen, undertegnet dødsannonsen for "Vor elskede eneste Søn" i sin manns fravær. Margrethe ble født Fredriksen. I klokkerboka omtales han som forfatter i 1906. Dødsårsaken oppgis til tæring og lungebetennelse.

Fredrik Kittelsen skal være den siste som ble begravet på Grimstad gamle kirkegård.

I "De tre Venner", utgitt etter Kittelsens død, skal det være en kort biografi og foto av ham.

Minnedikt 1906

Fredrik Kittelsen.
27de Januar 1906.
—o—
Kimer I Klokker, nu bærer de Fredrik til Graven.
Synger I Fugle derude i Dødningehaven,
Han, Eders Ven
Bæres nu til Eder hen,
Slumre han skal under Tue.

Han, som saa Livet saa lyst og saa herligt imøde,
Saa paa alt ædelt hernede med Øinene bløde,
Er ikke mer,
Vennen, for Vennerne kjær,
Slumre nu skal under Tue.

Legemet slumrer, men højt over Træernes Toppe
Jubler hans frigjorte Aand nu blandt Engle der oppe:
"Frelsermand god,
Som og for mig gjorde Bod,
Æren er din i det Høje!"

Kimer I Klokker, mens man bærer Fredrik til Graven,
Jubler I Smaafugle derude i Dødningehaven:
Herren, som tog,
Kjærligt ham op til sig drog,
Æren er Guds i det Høje!"

Omtale

Forfatterdebut 1902

I Nedenæs Amtstidende 1/11/1902 heter det:

"Forfatterdebut.
Af Fredrik Kittelsen vil over Jul udkomme en Samling Kystfortællinger betitlet: "I Storm" paa Tvedtes Forlag, Kristiania. Forfatteren er kjendt fra adskillige Bidrag i Dagspressen. Motivet til en Flerhed af Fortællingerne er hentet fra disse Kanter. En av vore Kritikere skal have udtalt sig meget anerkjennende om Fortællingerne."

"Agder-forfattere gjennom tidene"

Ingrid Terland omtaler ham slik:

"KITTELSEN, FREDRIK JOHNSEN, 16.05.1884 - 24.01.1906
Født i Grimstad. Sønn av skipsfører Lars Kittelsen og Margrete Johnsen. Det vites lite om denne forfatteren som rakk å skrive flere bøker før han døde av tuberkulose i en alder av 22 år.
Ved siden av sin bokproduksjon har han skrevet mange småfortellinger og dikt i tidsskrifter og aviser. Han førte en lett og god penn, og selv om fortellingene virker meget gammelmodige i dag, kan en lett skjønne at bøkene hans var populære. Mesteparten av hans produksjon er guttefortellinger. Miljøskildringene er gode, og Grimstads skjærgård gjenkjennes.
Noen av hans fortellinger er oversatt til islandsk (1919). Et etterlatt manuskript "Provinsliv : Muntre Billeder fra en norsk Smaaby" ble i 1907 publisert som føljetong i Kristiania Dagsavis nr. 238-242."

Dagfinn Tveito: "Blomstrende Sørland

Dagfinn Tveito gir plass for Fredrik Kittelsen i et pent selskap i sin bok "Blomstrende Sørland":

"Uventet hjelp fra tenåringer
To meget unge menn med skrivekløe hjalp Krag mer enn noen andre med å få det nye begrepet inn i folks bevissthet de første par årene: Det var kristiansanderen Olaf Benneche (f. 18. sept. 1883) og Fredri Kittelsen fra Grimstad (f. 16. mai 1884). Dette var ikke avtalt spill, for Krag sier selv at han kjente ingen av dem på den tiden. Drøye fjorten dager etter uavhengighetserklæringen, torsdag den 3. april, rykker f.eks. Benneche et nydelig dikt inn i «Christianssands Tidende» - det stod i et fint oppsett på første side, og det er første gang i norsk litteratur landsdelsnavnet er brukt.

Og Kittelsen skriver blant annet følgende samme sted den 16. desember, nærmest som en oppsummering ni måneder etter at den nye landsdelen ble unnfanget:

SØRLAND Det tager Tid, før man kan faa lært Folk, at der er noget, som heder Sørland og Sørlendinger. (...)
Det maa indprentes i Børn fra de første Klasser af at den Landsdel, de bebor, skal kaldes Sørland og de selv Sørlendinger. Over hvert Katheder burde ordet Sørland staa med tydelige Bogstaver, og de fire ord: Nordlendinger; Vestlendinger, Østlendinger og Sørlendinger burde indhamres i hvert Barnehoved, til de stod saa spigerfast, at intet kunde rokke den.
Den Tid maa komme, da Børn stolt kan sige:
Vi er Sørlendinger! Sørland er vor Hjemstavn, den bedste paa Jorden!»
Takket være disse tre fremsynte dikterne kom benevnelsen snart i bruk hos mange og fikk gradvis anerkjennelse, helt til Stortinget med 83 mot 40 stemmer vedtok å forandre det gamle jernbanenavnet «Vestlandsbanen» til "Sørlandsbanen». Det var i kveldsmøtet den 28. mai 1913. Den nve landsdelen fikk dermed sitt navn godtatt av selveste nasjonalforsamlingen."

Forfatterskap

Bøker

Boka Som gutter er ble utgitt i 1905 på Jacob Dybwads forlag.

• I Storm : smaa Fortællinger og Skisser på L. E. Tvedtes forlag. 1903. 154 sider. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Spræke fyre : fortellinger for store og smaa. 1. saml. Eriksen 1903. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Klaus Dimling : en fortælling om nogle smaa venner der skulde stelle paa egen haand. Utgitt av H. Aschehoug & Co. 1904. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Omtale: "En Fortælling om nogle Venner, der skulde stelle alene hjemme. Bogen er meget fornøielig, og at følge de unge i alle deres Viderværdigheder og Skøierstreger vil more ikke bare deres jevnaldrende."
  • Boka ble trykket i flere opplag.
• Som Gutter er. Utgitt på Jacob Dybwads forlag. 1905. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Soldrøm : En fortælling for ungdom. Tillegg til "Signal" 1906. 67 sider. [[2]]
• De tre Venner : Fortælling for Børn. Utgitt i 1906 etter Kittelsens død av Chr. Erichsen som brukte psevdonymet Erich Bjørn. Boken hadde 14 tegninger og omslagsbilde av Louis Moe. 64 sider.
• Drenge : En samling Smaafortællinger. Med 15 tegninger av Louis Moe. Utg 1908. 96 sider. 4. opplag 1926.
• I 1919 blir en av hans bøker utgitt på islandsk.

Fortellinger og tekster

• I annonser for John Fredriksons forlags julehefte Jul for 1900 heter det at Fr. Kittelsen bidrar.
• I 1902 finner vi flere "brev" i Nordisk Tidende signert Fredrik Kittelsen.
• I Livets Høst i Folkets Vens julehefte 1902.
• Da Ola Pilt og Lille-Søren feirede 17de Mai (med Billede af A. Bloch) i Børnetidende 17. mai 1902
• Kinastøvlerne i Elling Holsts "Julehilsen 1902".
• Bent Bentsen, landhandler i Børnetidende, julenummer 1902.
• Trioen og Grete paa Lien i Børnetidende desember 1903.
• Farten til England. Billede af Alfred Schmidt. Dikt av Fredrik Kittelsen. I Børnenes Julehilsen, 13. årgang, 1903.
• Ibsen i Grimstad i Husmoderen nr 27, 18. årgang (1904)
• Løb for juletræet i Elling Holsts "Julehilsen 1904".
• Eva i Urd
• Tju-John i Urd 6/1904
• I 1904 skrev han flere artikler i Vestlandske Tidende om Terje Vigens liv.
• Julefred, i Børnenes Julehilsen 1905.
• Kampen om Julen, i Børnenes Julehilsen 1905.
• Tekst i For Hus og Hjem nr 18 - 21. årgang (1906)
• Sønderjydske Billeder i Urd 1906.

Eksempler

Finland (1901)

Der lyder et suk i natten,
en døendes vilde skrig
dump over de ensomme vidder
og langs ad den tavse sti,
et suk ifra hjertedybet,
fra sjelens inderste rod
et suk for de brudte løfter,
og det svindende livsens mod.

Det sukker i Finlands skove
og harpen den hænger tyst,
og det er saa længe siden
dens strenge nu haver lydt.
O skal du vort stolte Finland
slig ensom dø udi nat.
skal saadan din saga ende
under tyranens magt?

Nei aldrig, — nei aldrig saalænge
havet det slaar imod land,
og solen den straaler paa himlen
skal slettes det skjønne navn!
Nei atter som vaaren dig reise
du skal i dit fagreste skrud,
og kaste de tunge lænker
og folde vingerne ud.

Og atter skal harpen din lyde
til jublende vaarmelodi,
og sangen skal atter svulme,
og folket føle sig fri,
thi er du end tung tilmode,
og træt nu dit mørke sind,
aldrig dog noget skal stænge
dit haab om sollysets skin.
Fredrik Kittelsen- -

Minner

• 

  1904: Brevkort til Fredrik Kittelsen (Kilde: Kjell Pedersens samling)

• 

  1906: Grimstadposten siterer minneord fra Barnebladet Magne.
  (Grimstadposten 23/3/1906)

• 

  1930: I 1930 fyller moren 87 år og omtales i Grimstad adressetidende. Hun mistet sin mann samme år som den eneste sønnen døde.

• 

  1940: Margrethe Kittelsen døde i 1940. I dette minneoordet kan vi lese om hennes slekt tilbake til Napoleonskrigene.