Gregers Gram
Gregers Winter Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917, død 13. november 1944) var fenrik i Hæren og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Oslogjengen, og falt da han ble forsøkt pågrepet.
- Må ikke forveksles med sin farfar, Gregers Gram (1846–1929)
Slekt og familie
Gram var født i Vestre Aker (i dag Oslo), som sønn av byfogd Harald Gram (1887–1961) og Ingrid Meyer f. Sønderaall (1888-1969). Han var ugift. Gram var sønnesønn av Gregers Gram (1846–1929), norsk statsminister i Stockholm 1889-91 og 1893-98 og stiftamtsmann i Hamar, som igjen var dattersønn av eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846).
Liv og virke
Da krigen kom i 1940 var Gram student ved Universitetet i Oslo. I 1941 måtte han flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av SOE og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med Max Manus flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i indre Oslofjord. Den første var Operasjon Mardonius, som ble gjennomført 27. april 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge.
Gram var også involvert i Operasjon Derby, som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I 1944 kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. Den 13. november 1944 gikk han sammen med Edvard Tallaksen for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På avholdskafeen Plasskaféen i Markveien 35 på Olaf Ryes plass viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre.
Ettermæle
Gram er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. I 1947 ble han post mortem tildelt Krigskorset med to sverd.
Det ble reist en byste av ham ved Njårdhallen i Oslo i 1994, utført av Nina Sundbye. På Ullernåsen i Oslo ligger Gregers Grams vei, navngitt i 1946.
Gram er en fremtredende person i filmen Max Manus fra 2008, der han spilles av Nicolai Cleve Broch. Han nevnes en rekke ganger i Max Manus' bøker.
Pressemannen og regissøren Arne Skouen nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka Århundrets Hvem Hva Hvor fra 1999:
| Og nesten daglig passerer jeg en byste utenfor Njårdhallen i Sørkedalsveien inn til Oslo. Der står Gregers Gram på stake. Han studerte filosofi da jeg kjente ham før krigen. Han nynnet alltid på en visestubb når han la sprengstoffet på plass, fortalte kampfellene, slik var han koselig å jobbe sammen med. Lokket i bakhold stupte han i gulvet på en kafé på Grünerløkka, etter en salve fra en tysk maskinpistol. Det hender jeg tar en tur bortom monumentet. Og nå tror jeg nesten jeg må innrømme at jeg fabler, når jeg skrur opp høreapparatet og lytter. Står han ikke der og nynner! | ||
Litteratur
- «Gram, Gregers» i Norsk krigsleksikon
- Om Gregers Gram i Norsk Biografisk Leksikon/snl.no.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Århundrets Hvem Hva Hvor, Schibsted 1999, side 181.