Markveien (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Markveien sett oppover fra Øvre gate.
Foto: Roy Olsen (2015).
Markveien sett oppover fra Paulus' plass.
Foto: Roy Olsen (2007).
Markveien sett nedover fra Paulus' plas.
Foto: Roy Olsen (2007).
Markveien sett nedover fra Helgesens gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Markveien sett oppover fra Helgesens gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Markveien sett oppover fra Grüners gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Markveien sett oppover fra Søndre gate.
Foto: Roy Olsen (2008).
Nedre del av Markveien på Grünerløkka i Oslo.

MarkveienGrünerløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo går fra Sannergata til Søndre gate og har i motsetning til de fleste gater i byen det laveste husnummeret lengst fra sentrum.

Markveien har navn fra da området mellom Akerselva og Trondheimsveien ikke var særlig bebygget og brukt som beitemark for slaktedyr som skulle inn til byen.

Før byutvidelsen i 1879 het NannestadgataKampen Markveien, men fikk da dagens navn.

Markveien er sammen med Thorvald Meyers gate Grünerløkkas viktigste forretningsgate og har et bredt utvalg av butikker, kafeer og restauranter. Øverste del av gata består hovedsaklig av leiegårder fra 1880-årene.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård. Oslo, Markveien 01.jpg
2 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård. Oslo, Markveien 02.jpg
3 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
4 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
5 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
6 1892 Bygård Freda murgård. Arkitekt Anselm Liljeström
7 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
9 Oppført 1893. Arkitekt Rudolf Haeselich. Bygård Freda murgård. Kolonialforretning i hjørnelokalene i første etasje fra 1894, først drevet av vikagutten Axel Georg Thoresen. Hjørnelokalet ombygd til bolig i 1995. [1]
11a omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
11b omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
12 1890 Bygård Hjørnebygning til Paulus' plass i fire etasjer og brukket hjørne med tårnhjelm, ark.: Carl Aaman. I 1900 bodde det 89 personer i gården, fordelt på 19 leiligheter, herunder gårdeieren med familie. Loftet utbygget med leiligheter i 1985. Fredet.
13 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
14 1890 Bygård Oppført i fire etasjer i pusset tegl og har en asymmetrisk komponert gatefasade. ark.: Carl Aaman. I 1900 bodde det 47 personer i gården, fordelt på 11 leiligheter, herunder gårdeieren med familie. I 1958 ble det tilført et tilbygg på baksiden. Fredet. Oslo, Markveien 14.jpg
15 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
16a omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
16b omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
18 Oslo, Markveien 18.jpg
20 omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård. Oslo, Markveien 20.jpg
21 omkr. 1870–1900 Bygård Oslo, Markveien 21.jpg
22a omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård. Oslo, Markveien 22.jpg
22b omkr. 1870–1900 Bygård Freda murgård.
23 omkr. 1870–1900 Bygård
24 1890 Bygård Ark.: Frithjof Aslesen
25 omkr. 1870–1900 Bygård
26 1890 Bygård Ark.: Frithjof Aslesen. Her bodde lagerekspeditør Ole Gulbrandsen Kjos og familien rundt 1910. I folketellinga er Kjos også titulert som gårdeier. Oslo, Markveien 26.jpg
27 omkr. 1870–1900 Bygård Oslo, Markveien 27.jpg
28 omkr. 1870–1900 Bygård Fireetasjes gård. Filial av Kristiania Kooperative Selskab fra 1895, Grünerløkken Kooperative Selskab fra 1896 og fra 1916 Kristiania Samvirkelag. Adolf Kraast bodde her med sin familie da han ble sendt til Auschwitz og drept i 1942.
29 omkr. 1870–1900 Bygård
30 omkr. 1870–1900 Bygård
31 omkr. 1870–1900 Bygård
32 omkr. 1870–1900 Bygård Uthus og fjøs/stall i bakgården. Oslo, Markveien 32 A-B.jpg
33 omkr. 1870–1900 Bygård
34 omkr. 1870–1900 Bygård
35-37 1979 Forretningsgård Grünerbygg, ark. Kåre Lid og Per Nybø. Komplekset omfatter også terrasseblokker med adresse Sofienberggata 7. Ved rivinga av eldre bygninger her var det kraftige protester, og det var konfrontasjoner under rivningsarbeidet. Protestene førte til endring av politikken for byfornyelse på Grünerløkka, slik at det etter hvert ble tatt mer hensyn til strøkets egenart. I tidligere bygning nr. 35, revet 1977, lå Plasskaféen der Oslogjengens Gregers Gram ble drept og Edvard Tallaksen alvorlig såret i skuddveksling med Gestapo i november 1944.
38 1894 Bygård Karl Høie
39 Forretningsgård Denne gården er også en del av Grünerbygg-komplekset. Tidligere bygning ramma av brann 27. mars 1969; fire omkom og to ble alvorlig skada.
42 omkr. 1870–1900 Bygård I bakgården Grünerløkkas eldste bevarte hus, teglsteinsbygning fra omkring 1850. Var bakeri 1876–1980, pr. 2010 keramikkverksted.
46 omkr. 1870–1900 Bygård
48 omkr. 1870–1900 Bygård
50 omkr. 1870–1900 Bygård Oslo, Markveien 50.jpg
51 omkr. 1870–1900 Bygård
52 omkr. 1870–1900 Bygård Oslo, Markveien 52.jpg
53 omkr. 1870–1900 Bygård Oslo, Markveien 53.jpg
54 omkr. 1870–1900 Bygård
55 omkr. 1870–1900 Bygård Oslo, Markveien 55.jpg
56 1981 Bygård Femetasjes boligbygg oppført under rehabilitering av kvartalet. Fasaden er tilpassa den eldre bebyggelsen.
56b-c omkr. 1870–1900 Bygård Murgård med bakgårdsbygning. Oslo, Markveien 56 B-C.jpg
56g omkr. 1870–1900 Bygård Murgård med bakgårdsbygning. Oslo, Markveien 56 G.jpg
57 1919 Hybelhus Hjørnegård mot Korsgata. Losjihus for Menn/Grünerløkka hybelhus, oppført i nordisk nybarokk som kommunalt losjihus for menn med 77 plasser. Ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide, tildelt Houens diplom 11923. I første etasje lå tidligere Erlings kro. Markveien 57 Oslo.jpg
58 omkr. 1870–1900 Bygård
59 1899 Bygård Ark. Karl Høie. Oslo, Markveien 59.jpg
60 omkr. 1870–1900 Bygård
61 1985–1986 Institusjon Grünerløkka alders- og sykehjem. Fra 1864 til 1900 lå Dronning Louises barneasyl her. Det flytta så til Sofienberggata 15.
67 1895-1896 Bygård Nesleingården, oppført for grosserer Hjalmar Frithjof Neslein, ark. Christian Reuter. Nybarokk.

Kilder

Referanser


Koordinater: 59.9234326° N 10.7572661° Ø