Gunder Eriksen
Gunder Eriksen (født 26. september 1855 i Sunndal kommune på Nordmøre, død 27. januar 1944 i Harstad) var Harstads første urmaker – et yrke både faren og bestefaren hadde hatt. Han var gift med Jacobine Klæboe, født 30. januar 1860, død 17. mai 1935. Hun var datter av en av Harstads første kjøpmenn, Jacob Klæboe.
.jpg)
Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i Mosjøen før han slo seg ned på Borkenes i Kvæfjord kommune sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra Søren Hartvigsens hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.
Peder Hansen Lie, som var den første kjøpmannen på strandstedet, bygde eget forretningsbygg for sitt firma «Manufaktur og Klæder». Da han ga opp forretningen og overtok gårdsdriften på Årnes etter sin svigerfar, stortingsmann Andreas Stoltenberg, solgte han bygården til Gunder Eriksen. I 1891 kjøpte Eriksen også tomt i Strandgata 2 av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Her førte han opp et nytt forretningsbygg i tre, samtidig som han solgte «Lie-huset» i Rikard Kaarbøs gate 14 til John Rønning. (Herav navnet «Rønning-gården» som den senere kom til å hete.)
I det nye huset i Strandgata som den gang sto nesten i strandkanten, ble det plass til både Gunder Eriksens urmaker-butikk og den eldste sønnen, Ewalds, sportsforretning. I sistnevnte ble det også solgt skytevåpen og ammunisjon, noe som førte til en eksplosjon med påfølgende brann den 30. desember 1913. Huset ble totalskadet og nabogården til Knut M. Saue, Strandgata 4, ble sterkt ødelagt og måtte rives. Takket være innsatsen til brannmester Sæbø og hans fire brannkonstabler, unngikk man at flere av de tettstående husene strøk med. Brannen medførte at begge husene ble bygd opp på nytt – og nå var det blitt murtvang i byen.
I 1918 bygde Eriksen sommerhus i Harstadåsen (uvisst hvor, men den gangen var Åsveien benevnt som Harstadåsen).
Urmakerfirmaets opprinnelige navn var G. Eriksen, men i 1926 ble sønnen Carl tatt opp i forretningen, og firmanavnet ble da endret til G. Eriksen & Søn. Carl hadde grundig utdannelse i faget og overtok i 1937 firmaet som eneeier.
I den store bybrannen i 1992 skulle begge disse husene igjen få betydelige skader og måtte totalrestaureres.
Gunder Eriksen var en av flere av byens fremstående menn som stod bak og sørget for at stedet fikk sitt forsamlingshus – Arbeidersamfundet.
I den tiden Gunder Eriksen drev sin forretning var det mange av byens forretningsmenn som gikk konkurs, men Eriksen klarte å holde det gående. Noen mener at det skyldtes hans nøkterne levesett.
Familieforhold
Gunder og Jacobine hadde fire barn:
- Urmaker Carl Eriksen (1884-1954), overtok forretningn etter faren i 1937.
- Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.
- Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2
- Inga.
Carl Eriksens sønn fra første ekteskap (med Haldis Mikkelsen) het Carl Jacob Eriksen. Han var også utdannet urmaker, men var sterkt synssvekket og uegnet til å ta seg av forretningen. Etter å ha vært enkemann i mange år, giftet Carl Eriksen seg på nytt med Hanna Rolness, født Klette (søster av Hans Klette). Hun bragte med seg sønnen Roald Rolness, satt lenge i uskifte med forretningen etter Carl’s død. Hennes sønn, optiker Roald Rolness Eriksen overtok deretter firmaet under navnet G. Eriksen & Søn Eftf.
Kilder
- Rønning, Haakon: Min barndoms by Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104.
- Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år. Harstad 1953.
- Gunder Eriksen i Historisk befolkningsregister.