Hans Ditlev Franciscus von Linstow

Hans Ditlev Franciscus von Linstow, også omtalt som Hans Ditlev Frants Linstow (født 4. mai 1787 i Hørsholm, Danmark, død 10. juni 1851 i Christiania)^[1] var arkitekt.

Linstow malt i 1842 av Carl Peter Lehmann

Foto: Rune Aakvik, Bymuseet (Oslo)

Bakgrunn

Linstow var sønn av den holsteinske hoffjegermester, senere dansk overforstmester, geheimekonferensråd Christoph Hartwig von Linstow og Charlotta Benedicta Eleonora von der Lühe. Linstow er en gammel uradelsk slekt fra Mecklenburg med senere forgreninger til Danmark.

Han studerte tegning og maling ved Det kongelige danske kunstakademi i København, samtidig med at han også studerte juss. Han ble cand. jur i 1812 og avsluttet studiene i København og reiste til Kongsberg der han i årene 1812–1814 var elev ved Bergseminaret. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen på grunn av sykdom, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.

I 1827 ble han gift med Ferdinanda Augusta Charisius (1780 - 1849) i Christiania.

Karriere

Han arbeidet fra 1814 ved Christian Frederiks hoff og i tiden 1815–1818 var han regimentskvartermester og auditør (krigsadvokat) ved det Akershusiske ridende jegerkorps. I tiden fram til 1820 var han brigadeauditør i kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania.

Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene 1822–1840 i bygningslære ved Den kongelige tegneskole i Christiania.

Linstows plan for å knyttet Det kongelige slott til byen

Linstow og Christian H. Grosch var sentrale i utforming av den unge hovedstaden Christiania. I 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Christiania og var med på å utforme Slottsparken sammen med Martin Mortensen, herunder tegnet Linstow Gardens vaktstue. Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i 1838 fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere Karl Johans gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot Egertorget .

Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige Brannen i Grue kirke) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.^[1] I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere åttekantede kirker i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.

På oppfordring fra J.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.

I 1885 ble Linstows gate i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra Wergelandsveien til Sven Bruns gate.