Hans Edvard Wisløff
Hans Edvard Hansen Wisløff (født 10. mai 1902 i Moss, død 14. september 1969 i Bodø) var prest med røtter i indremisjonsbevegelsen. Han hadde en variert karriere, der han blant annet i flere år var generalsekretær i Indremisjonsselskapet. Fra 1959 til sin død var han biskop i Sør-Hålogaland bispedømme.
Familie
Hans Edvard Wisløff var sønn av prest og indremisjonsleder Johan Martin Wisløff (1873–1944) og Tora Hansen (1874–1957), og ble gift i 1927 med Astrid Elisabeth Wærum (1903–2002). Han var bror av prest Fredrik Wisløff (1904–1986) og fetter av teolog Carl Fredrik Wisløff (1908–2004).
Liv og virke
Hans Edvard Wisløff vokste opp i Moss, Våler i Østfold og i Kristiania. Han tok examen artium ved Kristelig Gymnasium i Kristiania i 1921 og teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1926. Han hadde sin første prestetjeneste i Oppegård, hvor han var med på å bygge opp et aktivt menighetsliv, og han bidro til reisingen av Kolbotn kirke.
I 1932 ble Wisløff ansatt som prest i Tøyen småkirke i Oslo, og i 1940 ble han utnevnt til residerende kapellan i Trefoldighet menighet, også i Oslo. Under krigen ble han forvist fra embetet av NS-myndighetene. Han hadde da en periode vært med i ledergruppen i Den midlertidige kirkeledelse.
Etter krigen overtok Wisløff etter sin far som generalsekretær i Indremisjonsselskapet, en stilling han hadde i ni år. Han var også redaktør for indremisjonens organ For Fattig og Rik, hvor han tok stilling til mange dagsaktuelle kirkepolitiske spørsmål.
Etter å ha vært sogneprest i Markus menighet i Oslo, ble Wisløff i 1959 utnevnt til biskop i Sør-Hålogaland bispedømme, med bosted i Bodø. Han døde mens han ennå var i tjeneste, etter kort tids sykdom, i 1969.
Wisløff sto bak en rekke utgivelser, blant annet andaktsbøkene Stille stunder på veien hjem (1952), Hvile for trette tanker (1954) og Trygg tross alt (1965), som kom i flere opplag. Han hadde også en rekke verv.
Enkelte bosteder
Hans Edvard Wisløff var født i Moss, der faren var personellkapellan fra 1900. I 1908 ble faren sogneprest i Våler i Østfold, og familien flyttet til Våler prestegård, hvor de er registrert i folketellingen for 1910.
I adresseboka for Oslo for 1933 er Wisløff oppført som prest på Tøyen, med adresse Herslebs gate 43b (ved siden av Tøyen kirke). I adresseboka samme sted for 1948 er han oppført som pastor og generalsekretær i Indremisjonsselskapet, med adresse Staffeldts gate 4, som fra 1935 huset et hotell- og forsamlingshus for Indremisjonsselskapet. I adresseboka for 1955 er Wisløff oppført som sogneprest ved Markus menighet, med adresse Schwensens gate 15, som er identisk med adressen til Markus kirke. Etter at han ble utnevnt til biskop i Sør-Hålogaland bispedømme i 1959, og livet ut, bodde Wisløff i bispegården i Bodø.
Ettermæle
I en nekrolog over Hans Edvard Wisløff i Aftenposten 15. september 1969, ble han beskrevet slik av Harald Stene Dehlin (utdrag):
| Det tør være få norske geistlige som - hvis det hadde vært teknisk mulig - ville kunne ha mønstret flere takknemlige tilhørere enn ham. Gjennom sin karriere fra han som 24-åring ble utnevnt til hjelpeprest på Oppegård, har hans forkynnelse samlet jevnt over fullsatte kirker, og hans 14-15 oppbyggelige bøker har vært til hjelp for titusener trofaste og takknemlige lesere. ... Gjennom hele sin embedstid som prest og biskop bevarte H.E. Wisløff en ekte kjærlighet både til folkekirken og til de frivillige kristelige organisasjoner. For ham var dette både-og - ikke et spørsmål om taktikk, men om overbevisning. | ||
Hans Edvard Wisløff er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Biskop er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1933
- Adressebok for Oslo 1948
- Adressebok for Oslo 1955
- Aftenposten 15. september 1969: nekrolog over Hans Edvard Wisløff av Harald Stene Dehlin.
- Andreas Aarflot om Hans Edvard Wisløff i Norsk biografisk leksikon
- Hans Edevard Hansen Wisløff i folketelling 1910 for Våler herred fra Digitalarkivet