lokalhistoriewiki.no

Hans Evensen Haug (1852–1944)

Even Evensen Haug (født 24. juni 1852 i Østre Toten, død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på Steffensrud i Vestre Toten, seinere småbruker/rentenist på Aurtun i Østre Toten.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp på den mellomstore garden Haug i Nordlia, som den nest eldste sønnen til Even Haug (1821-94) og Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98). Storebroren Ole Christian Haug (1849–1934) overtok garden.

Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i Hoff kirke, sammen med blant annet sin seinere svoger Peder Kristiansen Blikseth (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».[1]

I 1882 gifta Hans seg med Berte Olsdatter (1857–1918) fra nabogarden Berg. Hun var det nest yngste av de ni barna til Ole Olsen (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i noteringsboka si: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»

Hans og Berte fikk dattera Johanne (1883–1955).

Steffensrud

Ifølge notatene til Ole Christian flytta Hans og Berte til nabobygda Vestre Toten to dager etter bryllupet: «2. Mai flyttede H. Haug til Steffensrud, jeg var med og kjørte 3 Læs.» Steffensrud lå i Ås sokn, om lag ei mil sørvest for Haug og Berg. Hans var for øvrig den eneste av de fire søskna på Haug som ikke bosatte seg i Nordlia.

Steffensrud hadde vært avertert flere ganger, blant annet i 1878 og 1880, etter at eierparet der hadde gått bort.[2] Bertes farfar, Ole Pedersen Berg (1788–1864) hadde dessuten vokst opp på Steffensrud, så det er grunn til å tru at i hvert fall Berte kjente godt til garden.[3]

Den var en av de større gardene i Vestre Toten, og ifølge 1891-folketellinga hadde Berte og Hans både budeie og gardskar.[4]

Aurtun

De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»[5] Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»[6]

Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra Mell-Rustad.[7] Den lå sørvest for industristedet Kapp i Østre Toten, og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i sveitserstil, ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.[8] I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»[9]

Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, Even O. Haug, skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye størhuset som han dreiv og satte opp på Haug.[10]

Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra Hoff gravkapell, og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.[11]

Referanser

  1. ↑ Hans Houg i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant) fra Digitalarkivet
  2. ↑ Se blant annet Hamar Stiftstidende, 10. sptember 1878. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i Totn, hefte 5, 1970, s. 345. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Steffensrud i folketelling 1891 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet.
  5. ↑ Ole Christian Haugs noteringsbok (1901).
  6. ↑ Ole Christian Haugs noteringsbok (1903).
  7. ↑ Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.
  8. ↑ Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.
  9. ↑ Ole Christian Haugs noteringsbok (1914).
  10. ↑ Even Haugs noteringsbok (mars 1922).
  11. ↑ Vestopland, 9. februar 1944: dødsannonse. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Evensen_Haug_(1852–1944)&oldid=1864098»