Ole Berg (1828–1921)
Ole Berg (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.
Hamskiftet på Berg
Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra Steffensrud i Vestre Toten. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene Bergsbakken, Bergsstuggua og Mjølnerstuggua. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863.
I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Ole Berg var andelseier i blant annet Hekshus Brænderi, Bjørnsgaard Meieri og Nordliens Damptærskemaskine. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet Kapp. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.
Stor familie
Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før Skreiabanen ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til Kristiania.
- Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.
- Berte Karine (1857-1918), gift med Hans Haug fra nabogarden, først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun.
- Ole Kristian (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.
- Jens (1862-76)
- Karen (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef Kristian Adolf Fauchald, bosatt i Oslo.
- Ingeborg (1866-1951), bokhandler og fotograf, gift med P. Fredrik Zeiner.
- Hilda (1868-1932)
- Olga (1870-?)
- Karl (1873-1945), gift med Guri O. Delskogen, fotograf og småbruker i Berglund (Bergsstuggua)
Gravøl uten rusdrikk
Ole Berg var nabo med Ole Christian Haug (1849-1934), som skreiv noteringsbok fra ungdomsåra til han døde. I boka er naboene på Berg nevnt flere ganger. Den siste gangen Ole Berg er omtalt, er i forbindelse med begravelsen i 1921. Berg ble hele 93 år gammal. Haug skriver:
| Frædag 15. April Gravøl paa Berg efter Føderaadsmand Ole O. Berg indsat i Nordliens Kirke Aften forud Kl 6 1/2. Kirken var pyntet 36 Lys og 2 paa Alteret først Salmen 570 efter Talen 547 (...) og ved Graven No. 94. Uhyre mange Krandse rekne 28 skydser. Middag Desær og Kaffe men uden Rusdrik. | ||
At gravølet var «uden Rusdrik», ble kommentert av Haug. I gardbrukermiljøet på denne tida var det vanlig å servere alkohol i begravelser. Da Marte Marie Haug, kona til Ole Christian, døde i 1926, var det både bayerøl, curaçao (likør) og hjemmelaga vin. Avholdslosjen i Nordlia hadde mange medlemmer i småbrukersjiktet, men ingen av de større bøndene var med. Ole Berg var sjøl med og grunnla brenneriet på Hexhus i 1863, men nesten 60 år seinere ble det altså ikke skjenka alkohol i gravølet hans. Kan han eller andre familiemedlemmer ha blitt avholdsfolk, enten av religiøse eller andre overbevisningsgrunner, eller hadde rett og slett skikken så vidt begynt å endre seg?
Kilder og litteratur
- Berg, Ole: «Litt om matklokker på Toten», i Totn, hefte II, bind II, 1976, s. 175.
- Østre Toten, Klokkerbok nr. 1 (1827-1839), Fødte og døpte 1828-1829, side 8.
- Ole Olsen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Olsen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Olsen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Ole Olsen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Nordlien i Østre Toten, Klokkerbok nr. 9 (1908-1956), Døde og begravede 1920-1921, side 183.
- Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i Totn, hefte 5, 1970.
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.
- Ole Christian Haugs noteringsbok
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 487.