Hausmanns gate
Hausmanns gate i Oslo går fra krysset Lakkegata / Nylandsveien over Hausmanns bru til krysset Møllergata / Maridalsveien. Eiendommene langs gata er fordelt på tre bydeler: Sentrum, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Bydelsgrensa går langs store deler av dens løp midt i gata. Gatenavnet var i brukt før 1852, og stammer fra legatstifter og generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757). Han eide fra 1737 løkkeeiendommen Ankerløkken, som gata ble lagt gjennom.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
6 | 1938-1940 | Industribygg | Tidl. Ytteborgs Bryggeri (nr. 6 til 12). Revet i 1930-åra. Det nietasjes industribygget her oppført av entreprenørfirmaet H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S, ark. Fritz Jordan, ferdig i 1940. Milorg hadde sitt største våpenlager her under annen verdenskrig. Blå Kors-bygningen (Storgata 38) ligger også på den gamle bryggerieiendommen. | |
7 | Fabrikkbygning/forretningsgård | Gammel fabrikkbygning tilknytta Oslo Gassverk og ny forretningsgård. Norges Røde Kors har sitt sekretariat her. | ||
12 | Ingrid Bjerkås' plass | Parkområde ved Jakob kirke. Området er vedtaksfreda. | ||
14 | 1880 | Kirke | Jakob kirke, ark. Georg Andreas Bull. Tidligere omfatta eiendommen Oslo Gassverks tomt, Ankertorget og kirken. | |
16 | 1899/1918/1947 | Industribygninger | Nærmest veien Ankertorvets sekundærstasjon og adm. for Kristiania Elektrisitetsverk / Oslo Lysverker, oppført 1918. Nå flere arkitektkontorer. Mellombygningen oppført 1899-1900 som Ankertorget transformatorstasjon med maskinhall. Bakerste bygning oppført 1947-1951 som understasjon, ark. Byarkitekten. Norsk Design- og Arkitektursenter i de to bakre bygningene siden 2005. 1831 til 1861 lå Ankerløkken skole her i løkkebygningen til den tidligere Ankerløkken. Til 1888 ble den brukt som epidemilasarett. | |
17 | Forretningsgård | |||
19 | 1894 | Bygård | ||
21 | 1999 | Forretningsgård | Utlendingsdirektoratet i bygning oppført for Olav Thon, ark. WDW Arkitekter. Tidl. treetasjes murbygning oppført 1873 fr Den private Borger & Middelskole. Fra 1886 Kokkin og Rambergs Lat. & Realskole, og senere Den nye Middelskole for Piger. Atelier for flere kunstnere, bl.a. Nils Bergslien, Søren Lexow-Hansen og Christian Krohg. Krohg malte Albertine hos politilegen her. Gården ble revet i 1990-åra. | |
23 | Forretningsgård | Tidl. Hausmannsgatens Bedehus, oppført 1865 som nygotisk teglsteinsbygning for Broderkretsen, som var nært knytta til Christiania Indremisjon. Revet og nybygg oppført på eiendommen. | ||
24 | Kirke | Oslo 1. Baptistkirke, «Tabernaklet». | ||
27 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
28 | 2018 | Kulturhus | Vega Scene, kultursenter åpnet 2018, ark. Asplan Viak. Oslo bys arkitekturpris. Tidl. treetasjes gård revet i 2000 etter å ha stått tom, okkupert og brannskadet | |
29 | 1888 | Bygård | Førsteetasje har siden 1986 huset spisestedet Cafe Sara | |
31 | 1884 | Bygård | Ark. Jakob Wilhelm Nordan. | |
31(B) | 1866 | Fabrikkbygning | Bygget for Carl Kraffts Chocoladefabrik, ark.: Jacob Wilhelm Nordan, fabrikkbebyggelsen tok store deler av kvartalet og innholdt også spiker og såpefabrikk. Deler av den opprinnelige fabrikken er idag Mariboes gate 19. | |
33 | 1884 | Bygård | Ark.: Jacob Wilhelm Nordan, bygget rundt og i forbindelse med Carl Kraffts Chocoladefabrik. | |
34 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Oppr. hadde eiendommen adressene 28, 24 og 38. Kulturhuset Hausmania oppretta i 1999 da den tomme bygningen ble okkupert. Overtatt av kommunen 2004, omregulert sammen med 40 og 42 til «byøkologisk kvartal» i 2008. Bygningene inneholder blant annet Hausmannsgate Teater, gallerier, kino, flerbrukssal, vegankafé, atelierer, prøvesaler, verksteder, musikkstudioer, øvingslokaler, mørkerom og innendørs skateboardhall. | |
37/39 | 1894/1899/1922 | Veistasjon | Oppført som veistasjon for Christiania Veivæsen, eldste del fra 1894. Senere tilbygg fra 1899 og 1922. | |
40 | Bygård | Del av kulturhuset Hausmania. Ble okkupert 1999 sammen med nabohuset nr. 34. | ||
42 | 1880 | Bygård | Ble okkupert som del av Hausmania i 2004, men fra denne delen ble okkupantene kasta ut i 2010. Vinduene har blitt murt igjen for å hindre ny okkupasjon. Er regulert til bevaring. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Fra Monolitten til Gardermoen. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Reiseegg, Øyvind (2016): Oslo under krigen.
Eksterne lenker
Koordinater: 59.91513° N 10.76013° Ø