Heimly (Vestre Toten gnr. 60/10)
Heimly, adresse Gimlevegen 9, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Tomta er nå på knapt 2 mål. Eiendommen ligger i nordvesthjørnet av krysset mellom Gimlevegen og Gjestrumbakkgutua, og det var der den opprinnelige husmannsstua Kluften sto.
Heimly | |
---|---|
Foto: Tor Olav Haugland 2020
| |
Sted: | Bøverbru |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 60 |
Bnr: | 10 |
Kluften var husmannsplass under prestegården Kallerud. Kirkedepartementet overdro Kluften, med innmark, skog og myr, til Kluftenfamilien i 1909.[1] I årenes løp har 20 eiendommer, blant dem Heimly, blitt fradelt direkte fra Kluften.
Hus og tomt omkring den opprinnelige husmannsplassen ble skylddelt som egen eiendom i 1912 og gitt navnet Heimly. Navnet Heimly kan ikke ses å ha noen lokal tradisjon, og er formodentlig konstruert i anledning fradelingen av eiendommen. Heim er betegnet som et populært navneledd under nasjonalromantikken[2], mens ly er et rosende villanavneledd som opptrer i navn fra rundt 1900.[3]
Ved skylddeling 12.april 1912 ble eiendommen avgrenset slik: «i syd til bygdeveien fra Bøverbru til Aas kirke, i vest til sælgerens eiendom, i nord til Heimdal og øst til gutuen fra Kluften til Gjestrumbakken.»[4]
Det var byggmester Karl Kluften, den driftige svigersønnen på Kluften, som ordnet med fradelingen og salget. Selv flyttet Karl Kluften med familie til en annen eiendom i Bøverbru sentrum – Furuly – i 1912. Samtidig fikk ny eier tinglyst skjøte på Heimly 16.juli 1912.[5] Den nye eieren var Bernt Johannessen Steffensrud; sersjant, skytterinstruktør og sløydlærer. Han var født som husmannssønn i Vardal[6], men bodde med familien i Vestre Toten da han ble konfirmert i 1889[7], etter som faren hadde blitt husmann på en plass under Steffensrud. Dette er bakgrunnen for etternavnet som Bernt brukte resten av livet. Han levde fra 1874 til 1963.[8]
Som åttiåring fortalte han i et avisintervju i 1955 hvordan han kunne gå hjemmefra tvers over vegen og besøke gamle bekjente på aldershjemmet Gimle.[9]
Fra 1952 til 1962 ble det leid ut to rom til folkebibliotek, men primært har Heimly hele tiden vært bolighus.
På 1970-tallet er det delt fra tre boligtomter på arealet lengst fra Gimlevegen.[10]
Referanser
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7
- ↑ Kåre Hoel: Bustadnavn i Østfold. 10 Aremark, Oslo 2011 side 34
- ↑ Samme kilde side 285
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, s.472
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, s.579
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1867-1878
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894
- ↑ Gravminne på Ås kirkegård
- ↑ Oppland Arbeiderblad 15.februar 1955
- ↑ Kartverket, grunnbokblad
Koordinater: 60.66629307° N 10.67625837° Ø