Hval (Asker gnr 44)

Hval er gårdsnr. 44 i Asker, Hvalsveien 35, ved Leangbukta. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket Leangen inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til Daniel Båstads død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.

Hval
Hovedbygningen på Hval. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Sokn:	Holmen
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	44

Gården var kirke- og klostergods før reformasjonen og fortsatt i 1647 da Oslo Hospital (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved Katedralskolen hadde 29 % og sogneprestembetet i Asker 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der i sin ny hovedbygning fra 1910. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.

Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i Hvalsveien 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i sveitserstil i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt Lilla Hansen på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.

I 1826 hadde gården 70 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 7 sauer. 1939: 55 dekar dyrket jord (gartneri), 2 hester, 3 storfe, 4 griser.

Husmanns- og strandsitterplasser

Hvalsbråten (1771), Hvalsenga, senere Nedre Hval, (1775, Reistadveien 2), Stillern (1825, Hvalsbakken 1), Hvalsbakken (1825, Hvalsbakken 8), Linneberget, senere Hvalsodden (1825, Hvalsodden 33).