Indikasjoner på udokumenterte kirker i Buskerud

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

• Sand i Hurum: Kirke omtalt ved Kapellbakken 2 km nord for Storsand
• Åros i Røyken: Kirke omtalt ved Åros, synlige spor angitt i 1837
• Hokksund i Øvre Eiker: Kapell omtalt ved Capelhaugen ved Haugsund fergested over Drammenselva
• Ås i Øvre Eiker: Kirke omtalt på Kirkås, sies å ha vært forløper til kirken på Berg
• Daler i Øvre Eiker: Kloster omtalt ved Daler, navnet Klosteret angitt 2,5 km nord for Daler
• Hval i Ringerike: Kirke omtalt ved Hvalshaugen i Ytre Ådal, dørring er bevart
• Blakstvedt i Ringerike: Kirke omtalt på Blakstvedt øst for Sperillen
• Nes i Ringerike: Kirke omtalt ved Nes nord for Sperillen, Kirkevoll angitt i matrikkel fra 1886
• Fagernes i Krødsherad: Olavskirke omtalt ved Kirkehaugen øst for Noresund
• Ørpen i Krødsherad: Kirke omtalt ved Munkebakke på Ørpen søndre
• Veikåker i Krødsherad: Kirke omtalt ved Surapalhaugen på Veikåker
• Redalen i Krødsherad: Kirke omtalt ved Nerigardsbakken i 1662, tuft var synlig
• Rishovd i Krødsherad: Munkekirke omtalt ved Ødevaldåkeren, kirkenøkkel skal finnes
• Skinnes i Krødsherad: Kloster og kirke omtalt øst for sundet, Klosteret og Klosterjordet angitt
• Tørrhalen i Krødsherad: Kirke og gravplass omtalt mellom Hovden og Grimeli
• Gravningene i Krødsherad: Kirke og gravplass omtalt på Gravningene i Bjøremarka
• Horgeseter i Sigdal: Kirke omtalt i km sørvest for Halvorset, spor skal ha vært synlig på 1700-tallet
• Hole i Sigdal: Kirke omtalt på Hole i Ulbergvaldet
• Garnås i Nes: Kirke omtalt ved Korsbøåkeren, levninger omtalt i 1743
• Stav i Ål: Kirke omtalt på Stave, fundamenter skal være synlig
• Leksvol i Ål: Kirke omtalt på Leksvol
• Hovdegard i Ål: Kirke omtalt på Hovdegard i Vats, tuft skal ha vært synlig i 1743
• Lauvdalen i Ål: Kirke omtalt ved Lauvdalen øst for Reinskarvet
• Skarvanstølen i Ål: Kirke omtalt ved Skarvanstølen nordøst for Reinskarvet
• Kyrkjetjønni i Ål: Kirke omtalt ved Versjøen, det er også referert til en kirkelignende stein i området
• Hallsteinsgard i Hol: Kirke omtalt på Ovavoll, materialer skal finnes i stabbur
• Kyrudalen i Hol: Kirke omtalt ved Kyrkjehaugen i Kyrudalen under Sindrol, skal ha blitt tatt av ras
• Tingvollen i Hol: Kirke omtalt ved Tingvollen, flyttesagn for Hol kirke
• Tufto i Hol: Kirke og kirkegård omtalt ved gravplass fra vikingtiden i Ustedalen
• Rennehvammen i Nore og Uvdal: Kirke omtalt på Søre Rennehvammen
• Skriulikjørja i Nore og Uvdal: Katolske messer omtalt i fjellhule øst for Steinsetfjellet
• Kråkesanden i Nore og Uvdal: Kirke omtalt ved Kråkesanden under Nedre Raustå øst for Norefjorden, flyttesagn angitt
• Ljosdal i Nore og Uvdal: Kirke omtalt ved Ljosdal seter 3 km øst for Kravik
• Tråen i Rollag: Kirke omtalt på Søre Tråen, skjeletter funnet i 1930, flyttesagn for Rollag
• Skarpmoen i Rollag: Kirke og graver omtalt på øvre Skarpmoen
• Bakke i Flesberg: Kirke omtalt ved Selsåkeren på Bakke
• Lande i Flesberg: Kirke omtalt, tuft skal ha vært synlig ved Varden i 1917, Lande var prestegård
• Dyrebu i Flesberg: Kirke omtalt ved Kjørkjehaugen, tuft synlig i 1917, flyttesagn for Svene
• Åslandsetra i Flesberg: Kirke omtalt ved Åslandsetra
• Stevning i Flesberg: Kirke og kirkegård omtalt ved Stevning
• Lyngjorden i Flesberg: Kirke omtalt ved Kapellhaugen på Lyngjorden
• Kjerkeroa i Kongsberg: Gammel grend med kirke omtalt sør for Hovdebøfjellet
• Gran i Kongsberg: Kirke omtalt på søndre Gran, benrester funnet i 1854

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

• Heggumhøyden i Røyken: Kirke planlagt ved Kapellbakken på Heggumhøyden ble fullført ved Røyken
• Fure i Modum: Kirke planlagt ved Vike skulle flyttes til Fure, men ble til slutt fullført ved Heggen
• Skreinhaugen i Modum: Kirke planlagt ved Skreinhaugen like nord for prestegården ble fullført ved Heggen
• Frøvold i Sigdal: Kirke planlagt ved Kjørketomta ved Strengevad sør på Frøvold i Eggedal, ble fullført på Hovland
• Enger i Ringerike: Kirke planlagt ved Enger ble fullført ved Viker, navnet Prestegard angitt ved Enger
• Voll i Flå: Kirke planlagt ved Voll ble fullført på Ve der Flå kirke sto til 1858
• Grimsgård i Nes: Kirke planlagt på Grimsgård ble fullført på Nes
• Ålstveit i Hemsedal: Kirke planlagt ved Kyrkjeflaten på Ålstveit ble fullført ved Hemsedal
• Leikvollane i Ål: Kirke planlagt på Leikvollane i lien vest for Torpo, ble fullført ved Torpo
• Nerol i Hol: Kirke planlagt ved Eikrun på Nerol ble fullført ved Hol
• Kjelda i Flesberg: Kirke planlagt ved Kjelda i Landegrenda ble fullført ved Flesberg
• Skullestad i Kongsberg: Kirke planlagt ved Skullestad ble fullført ved Efteløt

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

• Huseby i Hurum: Navnet Kirkehagen angitt på Huseby øst for Hurum kirke
• Kirkerud i Røyken: Navn angitt mellom Nærsnes og Slemmestad
• Prestenga i Røyken: Navn angitt 1 km sørvest for Slemmestad
• Lierskogen i Lier: Navnene Kirkelinna og Gravdal angitt på Lierskogen
• Klostertjern i Lier: Navn angitt vest for Sylling kirke
• Kirkebrenna i Nedre Eiker: Navn angitt 1 km sør for Kyrfjell
• Prestrud i Modum: Navn angitt vest for Modum i 1575
• Kirketjern i Hole: Navn angitt 2 km øst for Steinsfjorden på grensen mot Ringerike
• Preståsen i Hole: Navn angitt 2 km nord for Sollihøgda
• Kjerkebakke i Hole: Navn angitt på haug øst for Bergebråten på grensen mellom Stein og Sørum
• Kyrkjeberget i Ringerike: Navn angitt 1,5 km sør for Øyangen
• Kyrkjeberget i Ringerike: Navn angitt 1 km sør for Søndre Heggelivann
• Prestrudmyr i Ringerike: Navn angitt mellom østre og vestre Buttentjern 3 km nord for Marigård
• Kjørkjetjern i Ringerike: Navn angitt 1 km nord for Samsjøen
• Preståsen Ringerike: Navn angitt 1 km vest for Væleren
• Prestmoen i Ringerike: Navn angitt vest for Storelva 2,5 km vest for Norderhov kirke
• Prestegardsåsen i Modum: Navn angitt 5 km øst for sørenden av Krøderen
• Gren i Sigdal: Navnene Kirkemoen og Kirketomten angitt på Nordre Gren
• Rolsrud i Sigdal: Navnet Kjørkeroa angitt nord for Rolsrud sørvest for Soneren
• Kringstad i Sigdal: Navnet Prestegårdshus angitt på Kringstad
• Haugen i Sigdal: Navnet Kirkevoll angitt på Haugen i Eggedal
• Buvatnet i Flå: Navnene Prestegardstjønna og Prestputtane angitt nord for Buvatnet
• Toen i Nes: Navnet Kyrkjeåkeren angitt på Uppistugu Sør-Toen
• Strøstjern i Nes: Navnet Kyrkjegarden angitt vest for Strøstjern, øst-vest-orienterte hauger omtalt
• Hjartingstølane i Gol: Navn Prestetjønni angitt sør for Hjartingstølane
• Prestegardshus i Hemsedal: Navn angitt 1 km sør for Ulsak
• Torset i Hemsedal: Navnet Kirkebøen angitt på Torset vest for Torsetåsen
• Kyrkjebø i Hemsedal: Navn angitt i Mørekvamdalen
• Lio i Hemsedal: Navnet Kirkebøskogen angitt på bruk 14 i matrikkel fra 1886
• Liagardane i Ål: Navnet Kyrkjebakken angitt på Kvelperud ved Liagardane
• Gjuvsjord i Ål: Navnet Kyrkjeåkeren angitt på Gjuvsjord nederst i Votnedalen
• Halvorsgard i Ål: Navnet Kyrkjedalen angitt på Halvorsgard i Votnedalen
• Mehus i Ål: Navnet Kirkedalsakeren angitt som bruk 7 under Mehus i matrikkel fra 1886
• Presttjørni i Ål: Navn angitt i åsen sør for Ål
• Mørk i Hol: Navnene Kyrkjeteigen og Kyrkjeluten angitt på Mørk
• Seim i Hol: Navnene Kyrkjeteigen og Kyrkjeåkeren angitt under Seim
• Rue i Hol: Navnet Kirkegården angitt som teignavn på Søre Rue i 1773
• Pukerud i Hol: Navnet Prestholt angitt på Søre Pukerud
• Isungset i Hol: Prestholt er utskilt fra Isungset og danner grunnlag for flere Prestholt-navn
• Kirkevoll i Hol: Navn angitt ved nordre Geilostøl på sørsiden av Ustedalen
• Fekjan i Hol: Navnet Kyrkjehovda angitt 3 km nord for Fekjan ved østenden av Ossjøen i Sæterdalen, gravplass fra svartedauden omtalt
• Moen i Hol: Navnet Kyrkjehaugen angitt på Nordre Moen øst for Dagali, gravplass utpekt sør for vegen
• Prestdalsvatnet i Nore og Uvdal: Navn angitt nord for Fjellbunuten
• Ljotegard i Nore og Uvdal: Navnet Kyrkjeolla angitt, Krossgarden er nabogård
• Bråflot i Nore og Uvdal: Navnet Kyrkjevollen angitt der skolen ligger i dag
• Nirigard i Nore og Uvdal: Navnet Kyrkjegjuvet angitt på Nirigard i Gjuvsgrenda
• Ulvik i Rollag: Navnet Mariaekra angitt på Ulvik øst for Lågen
• Juvenes i Flesberg: Navnene Kjørkja, Kjørkjerinden, Kjørkjeivjo og Kjørkjeekra angitt på Juvenes
• Øystøl i Flesberg: Navnet Kyrkjevatnet angitt nordøst for Blefjell
• Høymyr i Flesberg: Navnene Kjørkja og Kjørkjerunden angitt på Høymyr
• Gjerde i Flesberg: Kirkekallen angitt som navn på gammel ask på Nord-Gjerde
• Prestedala i Kongsberg: Navn angitt 1 km 1 km sør for Skavanger
• Kjerkebergåsen i Kongsberg: Navn angitt nordvest for Saggrenda
• Hvam i Kongsberg: Kirkedelen av Nordre Hvam nevnt i 1410
• Vines i Kongsberg: Navnet Kirkestihaugen angitt ved Vinesjordet, kan ha sammenheng med kirkeveg
• Prestsetra i Kongsberg: Navn angitt øverst i Herlandsdalen
• Kjerkehola i Kongsberg: Stedet skal ha vært religiøs samlingsplass etter reformasjonen, uklar lokalisering
• Lille Hals i Øvre Eiker: Navnet Prestejordet angitt på Lille Hals
• Ødegården i Øvre Eiker: Navnet Kjerkås angitt ved Ødegården øst for Ormåsen
• Bryn i Øvre Eiker: Navnet Presterud angitt på Bryn mellom Vestfossen og Hokksund
• Åker i Øvre Eiker: Navnet Presteløkken angitt på Åker sør for Hokksund, også kalt Prest-Åker
• Lo i Øvre Eiker: Navnet Presteløkken angitt både på Lo østre og Lo vestre, setegård for Loslekten
• Grøsland i Øvre Eiker: Navnet Kyrkjebakken angitt på Grøsland 5 km nordvest for Hokksund
• Portås i Nedre Eiker: Navnet Kirketeig angitt på Portås 3 km nord for Kyrfjell
• Lysaker i Nedre Eiker: Navnet Prestbråten angitt på Lysaker vest for Krokstadelva

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

• Mølen i Hurum: Klosterhage omtalt på Mølen i Oslofjorden
• Tyristrand i Ringerike: Områdebetegnelsen Tyristrandsogen vest for Tyrifjorden kan tyde på et gammelt kirkesogn
• Bergseid i Rollag: Tuer som minnet om gammel gravplass observert på Bergseid i Bergseidfjerdingen
• Kamperstad i Flesberg: Ansett som sannsynlig at det har stått kirke på Kamperstad
• Jarnes i Kongsberg: Jarnes omtalt som prestegård, kan skyldes misforståelse av diplom fra 1584

Kilder

• Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
• Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur