Jørgine Børthus

Jørgine Børthus (født 4.august 1858 i Vestre Toten, død 24.oktober 1925 samme sted) var husmannsdatter og ble en lokalt anerkjent sydame og kjoledesigner.

Bakgrunn og oppvekst

Jørgine Johannesdatter Børthus var født 4.august 1858 på plassen Børthus, og ble døpt 12.september 1858.[1] Foreldre var Johannes Paulsen og Marthe Johannesdatter. Børthus var en plass under Heksum nordre, og lå et par kilometer vest for hovedbølet, ved Hunnselva. Faren Johannes Paulsen var husmann på Heksum.[2]

Jørgine hadde to søstre og to brødre.[3] Hun ble konfirmert i oktober 1873.[4]

Sypike på Børthus og Heksum

Ved folketellingen i 1875, to år etter konfirmasjonen, ble Jørgine registrert som sypike. Hun bodde hos foreldrene på Børthus.[5]

I 1891 het det at Jørgine drev skreddersøm for egen regning, fremdeles lokalisert i barndomshjemmet på Børthus.[6] Jørgines far var nå død.

I 1900 hadde det kommet nye folk på Børthus, og Jørgine leide husrom og drev som syerske på et bruk på Heksumhøgda.[7] Hennes nye bosted var garden Nyjordet[8], som hadde blitt delt fra Heksum søndre og fått nytt gardsnummer.[9]

I eget hus på Bøverbru

Da Skreiabanen åpnet i 1902 ble det større aktivitet og flere servicefunksjoner rundt Bøverbru stasjon. I 1904 skaffet Jørgine Børthus seg egen eiendom der. Den ble delt fra eiendommen Nybø, der en gardbruker på Heksumhøgda hadde satt opp en utleiebolig. Denne gardbrukeren het Mathias Fremstad, var jevngammel med Jørgine og også født i området ved Hunnselva; i hans tilfelle på et bruk under Heksum søndre.

Den nye boligtomta ble skylddelt 3.november 1904 etter forlangende av Jørgine Børthus, og fikk navnet Bøvre.[10] Jørgine var på denne tiden i 40-årsalderen, og en erfaren sydame. Alt tilsier at det var en ubebygget tomt Jørgine anskaffet, og at hun selv ordnet med å få oppført hus der. Bøvre ble et hus med to rom og kjøkken.[11]

Jørgine var syerske og drev stort som dameskredder, og hadde både en og 2 sydamer i aktivitet, har bøverbruingen Arne Lund (født 1900) skrevet. Han mintes hennes kolossale arbeidsinnsats og fant det besynderlig at slik arbeidsutfoldelse kunne skje i det vesle huset. Arne Lund, som var sønn av legen på stedet, minnes hvordan bygdas fruer og madammer fikk sydd sine kjoler hos Jørgine.[12]

I et par år fram til 1908 fungerte Jørgine, sammen med en annen kvinne, også som husøkonom på forsamlingslokalet Håkonshallen.[13]

Jørgine Børthus er registrert som syerske i de registreringene som er funnet i ligningsprotokoller, valgmanntall og folketellinger i de første par ti-årene av 1900-tallet.

Slutten på livet

Jørgine Børthus døde 24.oktober 1925. Dødsårsaken var kreft i spiserøret.[14] .
Hun hadde levd ugift all sin tid. Noe minneord om henne er ikke funnet, annet enn at søsknene takket i avisen for deltakelse ved hennes sykdom, død og begravelse.[15]

Referanser

  1. Jørgine Johannesdatter i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861 fra Digitalarkivet. (Døpte 1858)
  2. Johannes Paulsen, Børthus i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  3. Johannes Paulsen i Historisk befolkningsregister
  4. Jørgine Johannesdatter i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877 fra Digitalarkivet. (Konfirmanter 1873)
  5. Jørgine Johannesdatter i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  6. Jørgine Johannesdatter i folketelling 1891 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  7. Jørgine Johannesdatter i folketelling 1900 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  8. Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjonNettbiblioteket side 1139
  9. Toten tingrett Panteregister nr. 41 side 357 i Digitalarkivet
  10. Toten tingrett Pantebok nr. 19, 1903-1904, side 701 nr 34 i Digitalarkivet
  11. Husliste Bøvre i Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred i Digitalarkivet
  12. Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983
  13. Arne Lund: "Håkonshall på Bøverbru" i TOTN årbok 1984 side 119
  14. Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 272 i Digitalarkivet
  15. Vestopland 11.november 1925. Digital versjonNettbiblioteket

Kilder og litteratur