Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)
| Bøvre | |
|---|---|
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 82 |
| Bnr: | 4 |
Bøvre, adresse Børsvollvegen 21, er en boligeiendom og tidligere systue på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Tomta har et areal på 519 m². Grunnen ble 1904 skilt ut fra naboeiendommen Nybø, som i sin tur lå på grunn fra garden Sivesindhagen.
Den første eier
Eiendommen Bøvre skriver seg fra 1904. Historien bak nyetableringen forteller om to personer som var jevngamle og fra samme område.
- Mathias Fremstad (1858-1927) var en gardbruker på Heksumhøgda som i 1902 gjorde en investering nær den nyåpnede Bøverbru stasjon. Gardseiendommen der han selv ble boende strakte seg ikke så nær jernbanen, men han kjøpte en romslig sentrumstomt av en annen gardbruker og fikk bygget en utleiebolig på eiendommen, kalt Nybø.
- Jørgine Børthus (1858-1925) var sydame. I 1900 var hun leieboer på en gard – en annen enn Fremstad – på Heksumhøgda. I 1904 fikk hun avtalt med Mathias Fremstad at han solgte unna en parsell på drøyt 500 m² av Nybø til henne, og dette ble hennes bolig og arbeidsplass Bøvre.
Den nye tomta ble skylddelt 3.november 1904 etter forlangende av Jørgine Børthus, og fikk navnet Bøvre.[1] Huset som ble bygget på Bøvre rommet to rom og kjøkken.[2]
Jørgine drev sin sysalong på Bøvre – ofte med en eller to ansatte syersker – fram til hun døde 62 år gammel i 1925. Hun var ugift og hadde ingen etterlatte.
Senere eiere
22.mars 1926 solgte dødsboet eiendommen til enkefru Amalie Graasten. Kjøpesummen var kr 4000. I handelen medfulgte en komfyr, to kakkelovner, innlagt lys og rullegardiner.[3]
Amalie Graasten (1861-1948)[4] hadde vært gift med en gardbruker på Eina med navn Johan Hansen Graasten.[5] Han var broren til Ole Hansen Graasten på Nybø, og Amalie bosatte seg dermed i nabolaget til svigerfamilien sin. I likningsprotokollene finnes Amalie i kategorien «Håndverkere for egen regning og andre i selvstendig virksomhet».[6] Etter som hun bodde i en tradisjonell systue, og tatt i betraktning hvilke kvinneyrker som fantes på denne tiden, ville det være logisk om hun var sydame.
Etter Amalie Graastens død i 1948 ble eiendommen først overdratt innen familien, og deretter på det åpne marked. I forbindelse med skrivingen av denne artikkelen er det observert 6 senere eierskifter.
Bøvre er fortsatt bolighus.
Referanser
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 19, 1903-1904, side 701 nr 34 i Digitalarkivet
- ↑ Husliste Bøvre i Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 31b, 1925-1928, side 144 nr 60 i Digitalarkivet
- ↑ Gravsteiner ved Eina kirkegård i Amalie Graasten fra Digitalarkivet
- ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 482
- ↑ Ligningsprotokoll for Vestre Toten kommune for skatteåret 1927-1928 i Amalie Graasten fra Digitalarkivet
Koordinater: 60.66302901° N 10.67142602° Ø