Jens Toller Rosenheim
Jens Toller Rosenheim (født 1636 i Christiania, død 1690 i Dublin) var lagmann i Bergen fra 1666 til 1677.
Embetskarriere
Jens Toller fikk bestalling som viselagmann den 10. september 1664 med ekspektanse på embetet.[1] Hans bestalling som lagmann er datert 11. januar 1666.[2] Han ble assistensråd i Overhoffretten 30. januar 1673 med 200 rd. i årlig lønn.[3]
Jens Rosenheim ble dimittert fra Christiania lærde skole i 1652 og ble immatrikulert ved Universitetet i København 20. desember 1652. Han ble immatrikulert som stud.polit. ved Universitetet i Leiden i 15. april 1658. Den 27. april 1659 ble han ansatt som konrector ved latinskolen i Kristiania. Den 8. desember 1664 ble han utnevnt til slottsskriver på Bergenhus med 300 rd. i årlig lønn, en stilling som han overtok etter Peder Hansen, bror av svigerfaren Hans Hansen. Han hadde forhandlet under slaget på Bergens våg i 1665 med de engelske styrkene på vegne av Bergens kommandant. Han har skrevet en skildring av stridighetene.
Han ble amtsskriver i Bergenhus i 1665 samme år som han ble lagmann. Den 22. januar 1666 fikk Jens Toller befaling om å reise tilbake til Norge fra København etter å ha utrettet oppdrag der for kongen.[4]
I 1676 ble han stedfortreder for Ove Juels som visekansler i Danske kanselli. Den 7. april 1677 fikk han bestalling som amtmann i Lister og Mandal amt og skulle også fungere som stiftamtmann i Kristiansand stift i Ove Juels fravær. I 1681 ble han også amtmann i Nedenes og Bamble inntil 1. oktober 1681.
I 1679 ble han justitiarius i Overhoffretten. Den 14. januar 1684 kjøpte han av Daniel Kellinghusen til Tiselholt en gård i Kbh. Vester Kvarter: se nærmere om denne transaksjon under lagmann i Trondheim, daværende kgl. renteskriver i Kbh., Hans Mortensen Wesling. Rosenheim var diplomat i England 1687-1688. Han var meddirektør i postvesenet 1688–1690.
Toller var medlem av Høyesterett i København i 1688.[5]
I 1689 dro han til Irland og var overkrigskommissær for de danske tropper som var avgitt fra Danmark til Vilhelm II av Oranien for å slåss mot styrkene til den fordrevne Jakob II.
Jens Toller ble adlet under navnet Rosenheim den 26. mai 1676, samme dag som hans svigerfar ble adlet under navnet Lillienskiold. Han var i løpet av sin karriere kanselliråd, kammerråd, kommerseråd, justisråd og etatsråd.
Kommisjoner
Jens Toller var medlem av matrikkelkommisjonen i 1665. I 1667 ble rådmann Hans Nilsen i Bergen befalt å foreta besiktigelser av gårder og jorder i Ytre sogn i forrige lagmann Jens Tollers sted.[6]
Han ble 10. april 1680 beordret til å tiltre den danske lovkommisjon og var siden medlem av flere kommisjoner som var nedsatt for å utarbeide Christian V’s Norske Lov (1687).
Økonomi
Toller fikk 200 rd. i gasje da han ble medlem av Overhoffretten i 1672. I sin søknad av 1. juli 1672 om å bli assistensråd i Overhoffretten med en årlig gasje på 500 rd. skrev han at han «nu paa det niende aar haffuer betient det vanschelige Laugmandsembede udi Eders Kongelige Mayestetz Kiøbsted Bergen och disforuden hafft adschillige wanschelige reyser och commissioner offteste icke uden øyensiunlig liffs oc leefnets Fare».[7]
Den 24. april 1668 fikk han bevilget 150 rd. årlig av fisketienden i Bergenhus len for «Sin allerunderdanigste gjorte Tjeneste udi den engelske Attaque for Bergen».
I 1676 fikk stattholderen befaling om å bistå enken etter Jens Clausen. Saken gjaldt en obligasjon. Den var 14 år gammel og hadde versert i rettssystemet helt til Høyesterett etter henvisning fra Toller. Høyesterett hadde avvist saken. Overhoffretten sendte den tilbake til lagmannen for endelig avgjørelse.[8]
Familie
Jens Toller var født 1636 i Kristiania og døde i 1690 i Dublin. Han var sønn av Nils Nilsen Toller (ca. 1590–1642), en fremtredende kjøpmann i Kristiania, borgermester og slottsskriver.[9]
Toller var bror til viselagmann i Tønsberg og assessor i Overhoffretten, Niels Toller d.y..
Jens Toller giftet seg første gang ca. 1666 med Anne Hansdatter Lillienskiold, d. 1680, datter av lagmann Hans Hansen Smidt Lillienskiold, og Margrete Jonasdatter, død ca. 1654. Han var altså svoger til sin viselagmann og etterfølger i embetet Hans Hansen Lillienskiold d.y..
Toller ble gift andre gang ca. 1680 med Anna Cathrine (Katharina) Compoteller, død 1701, datter av amtsforvalter i Flensborg Hans Jørgen Compoteller og Sophie Amalie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel). Hennes søster Maria Hedevig Compoteller ble gift med lagmannen i Kristiania, Hannibal de Stockfleth.
Barn:
- a. Christian Ulrich, fenrik ved Smålenske infanteriregiment, død på Bragernes 1700.
Bolig
Den 15. juni 1668 fikk Toller bevilling til å bygge en mur ved et stenhus som stod på Rosenkrantzallmenningen. Han fikk også rett til tomten ved sumpen.[10]
Referanser
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:202.
- ↑ Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000:275 har 1665. jfr. (Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:5 og stadfestelse den 19. mai 1670 i Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:111).
- ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:9.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:18.
- ↑ Dette fremgår av domsprotokollene i Riksarkivet, København. Detter er ikke nevnt hos Weidling. Hvor lang tid han var medlem og møtte i Høyesterett, er ikke nærmere undersøkt.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1667:44.
- ↑ Sitert fra Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 50.
- ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1676:42, 1677:13.
- ↑ Se om familien Toller under lagmann i Kristiania under viselagmann Nils Nilsen Toller.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:149.
|
Jens Toller Rosenheim er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |