Bruker:Axel Scheel/Hausmann (utdypende artikkel)

Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i Gamle Glemmen kirke.

Foto: Chris Nyborg (2016).

Hausmann er en dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekt regnes amtmann i Segeberg i Holstein Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe (von) Pape, mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Slekten Hausmann går lenger tilbake, og var inngiftet i flere tyske adelsslekter.

I Oslo er Hausmanns gate og Hausmanns bru i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757).

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Hausmann. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Hausmann.

Kjente medlemmer av slekten

I denne oversikt er de deler av slekten som havnet i Norge prioritert. - Nøkkelslekter for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er slektene Vogt/Gude/Sibbern: Michael Gude (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) NN (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus Gude. Peter GUDE ble i ekteskap med Tebba Stolteley oldefar til Michael Gude ~ 1660 Anna Reimers, hvis datter Cath. Maria Gude ble gift i 1684 med Mathias Lobedantz, enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN; men han hadde også en datter, Silla Gude, som ble gift 1. gang med Hans Hagge og 2. gang med Johann VOGT. Med sistnevnte hadde hun 2 døtre: 1) Margaretha Vogt ~ 1646 Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude v. der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) BRÜGGEMANN (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus Brügmann (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann) ble gift 1. gang med Gisella HAUSMANN og 2. gang med Hedvig SPEND. Og 2) Anna Vogt (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel GUDE (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriel GUDES foreldre var Anna Sibbern og Claus Gude, sønn av ovennevnte Claus GUDE (Peter GUDES bror) i et første ekteskap med Abel Lensche, enke etter Claus Grimmenstein. Claus Gude og Anna Sibbern hadde også to døtre, Cath. Gude ~ 1° i 1630 med landkansler Heinrich v. HATTEN og Abigail (Abel) Gude ~ i 1626 med Henrich v. STÖCKEN. Og disse søstres bror var altså Gabriel GUDE, men også dennes yngre bror Johannes Gude, som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf. Med sin 1. hustru Anna Beckmann, dtr. av Lütje BECKMANN og Marg. Woolten, ble Johannes GUDE far til bl.a. Christian Gude ~ i 1682 med Cath. Magd. v. SUHM, hvis bror Burchard v. Suhm ble gift i 1689 med Gesilla v. BRÜGGEMANN! •••#NB: Trelasthandler Paul Lachmann Vogt (1721 Cha.-61 sst.) (se https://www.wikitree.com/wiki/Lachman_-_Vogt-1#Ancestors) ble gift med Karen Holter (1725-82), som 2. gang ble gift med generalltn. Carl Wilster (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin bror, generalmajor Johan Jacob Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble adlet de Wilster i 1755. Generalmajor WILSTER var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore von Kyaw (1702-48), enke etter generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner, og datter av Adam Joachim v. KYAW til Oberstrahwalde og Schorbus, domherre i høystiftet Meißen, og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz. Domherren var en helbror av den kursaksiske generalløytnant Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw, som på grunn av sine vittigheter kom til å stå August II «den sterke» av Polen nær (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen), og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine (født) Markgräfin von Brandenburg-Bayreuth (1693–1727) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christiane_Eberhardine_von_Brandenburg-Bayreuth ), hadde Eva Eleonore v. Kyaw vært hoffdame. Og August, også kurfyrste av Sachsen, var en sønn av Johann Georg III av Sachsen og Anna Sophie prinsesse av Danmark (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark), Frederik IIIs datter. - De to brødre v. KYAWS faster var Susanna von Kyaw, som ble gift med den nedenfor nevnte Johann Reichwald von Kämpfen. Adam Joachim v. KYAW hadde også en halvbror, Christian Heinrich friherre v. Kyaw (1676-1734), som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden. Se mere om slekten v. Kyaw i litteraturlisten til artikkelen Vogt under Danmarks Adels Aarbog:1928. Men jfr. også artikkelen Lasson, selve stamtavlen, under «Christian Lassen (1693-1766)», toller i Drammen, som den 4. januar 1725 i Kristiansand ble gift med en viss Alhed Inger von Kampen - eller KIEMPHER (1695-1766), som ektemannen selv skrev hennes navn!

• Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i Holstein. Gift med Margrethe (von) Pape baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se Burenius (utdypende artikkel)) - og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Dette navnet DANIEL kan forklares som et oppkall, da nemlig den kjente statsmann og 1544-91 borgermester i Bremen, Daniel v. Büren der Jüngere (22. juni 1512 Bremen-10. juli 1593 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Wikpedia:2023, tysk artikkel om ham; han hadde studert i Wittenberg under Luther og Melanchton, men selv ble han en tilhenger av en kalvinistisk, reformert bekjennelse), og han ble gift 2. gang med Adelheid v. Helvessen, datter av Johannes v. HELVESSEN, rådsherre i Stade, etter først å ha vært gift med Beke v. Borken, hvis sønn, Daniel v. Büren (+ 1608), i ekteskap med Gretje Schnedermann ble far til Beke v. Büren, som ble gift med Heinr. HUSMANN (+ 1606), hvis sønnesønn var Marg. Papes ektemann Daniel Hausmann!
  • Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-dødelig såret den 19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg og død av skadene den 25. s.m.), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (Novocken/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), datter av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN: «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se litteraturlisten her nedenfor under Thomle:1920, s. 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, datter av Marcus (!) Hane, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang i 1688 med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift i 1691 med Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter [+ 1688 Ribe]; ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude [ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn], datter av Michael Gude (1626-96) og Anna Reimers (Reimarin) [1640-1711] [mor: Anna Hannemann]: se s. 9 i «Stammfolge Gude» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf)! (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen »auf Nienhof im Brunottenkoog», som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm , ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik BRAHE til Hvedholm og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) •••#NB: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-1698 sst.), enkemann etter Sophie Amalie Hausmann og sønn av Hans LOBEDANTZ, amtsforv. i Flensburg, og Anna Zimmermann.
    • Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim Giese (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren i litteraturlisten nedenfor under Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas Rosing (1665– 30. sept. 1722) (~ 2° Maren Hedemark): se slekten Rosing for etterslekt.
    • Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Gyldenløve i 1660 var blitt mor til de to tvillingbrødre, baronene Carl og Woldemar Løvendal) og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner (se Grüner (slekt)), sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham - nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig - på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe Boyesen Schøyendal, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1606-). Presten Fr. GRÜNER ble gift 2. gang med Sophia Charlotte Arctander, hvis mor var Dorothea Sofie Henriksdatter von Møinichen: se ganske tidlig på denne omfattende nettside: http://www.mønnike.dk/M030513g.htm!
    • Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristofferssøn (Christophersen) Stockfleth (1673-1717) (se https://www.geni.com/people/Jakob-Stockfleth/6000000024901758932; og se slekten Stockfleth), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe [Birgithe] Ottesdatter Munthe [ca. 1694 på gården Ouden i Froen i Gudbrandsdalen-1758 Kbh.), datter av Otto CHRISTOPHERSEN MUNTHE (1659 Luster-1733 Fron) (sønn av Christopher d.e. Morgenstierne [1619-79] og Birgitte Ludvigsdatter Munthe [1634 Borreby i Skåne-1708] og ~ 1. gang med Martha Eggertsdatter Stockfleth [1665 Oslo-1733 Fron]!), sogneprest til Froen, og 2. hustru Elen Cathrine Bredesdatter Hammer (1669 Sør-Fron-1736 Nord-Fron), datter av Brede LARSSØN HAMMER (ca. 1632 Kbh.-96 Nord-Fron) (se https://www.geni.com/people/Brede-Hammer/6000000005431403583), sogneprest til Fron (og Maren Povelsdatter Friis), en sønn av Lars ANDERSEN HAMMER og Else Andersdatter Plade (Plate) og altså en bror av Kirsten Larsdatter Hammer (1627 Kbh.-30. juni 1679 Kbh.), enke etter myntmester Peter Grüner d.e. (1584 Blumenstein-1650 Oslo) (~ 1° Lene Marie Pedersdatter [1595 Danmark-før 1631 Kbh.], hvis sønn, Fredrik Petersen Grüner til Nedre Foss [1628 Kbh.-74 Cha.] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Grüner], altså ble gift med ovennevnte Margrethe Frederiksdatter Boyesen Schøyendal, hvis sønn, Peter Grüner (1656-1695), som også ble myntmester i Cha. - og postmester sst., ble gift med Sophie Amalie Mechlenburg [o. 1660-99], datter av bergråd og assistensråd Wilhelm Mechlenburg (1615-1677) og Isabella de Brier (1619 Belgia-76), enke etter Don Julian de Place, med hvem hun fikk sønnen Eduard Francois de Place (1600-1687), generalveimester; ~ 2° Maren Didriksdatter Bartskjær [1610 Kbh.-okt. 1644 Oslo], datter av Didrik JOHANSEN BARTSKIER og Magdalene Helmersdatter Rhode: se https://www.geni.com/people/Magdalene-Rhode/6000000008935410765)! Se flere av disse personer omtalt i forbindelse med Stattholdergården/ Rådhusgaten 11 i artikkelen (både hovedtekst og i litteraturliste) om Hans Hansen Rosencreutz - men denne versjonen av 13. feb. 2023: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Hansen_Rosencreutz&diff=1829506&oldid=1829505; — eller se evt. litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Rogne:1977! (Kirsten LARSDATTER HAMMERS faster, Karen Wincke [Andersdatter Plade] [ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.], ble med Christian IV mor til 3 barn, bl.a. Hans Ulrik Gyldenløve [Gyldelöw] [1615-45 Kronborg]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Ulrik_Gyldenløve!) •••#NB: Ovennevnte Wilhelm MECHLENBURG (1615-1677), som med Isabella de Brier ble svigerfar til bl.a. mynt- og postmester Peter Grüner (1656-1695), ble også svigerfar til stiftamtmann Christian de Stockfleth d.e. - og til stiftamtmann Mathias de Tonsberg (1638 Tønsberg-o. 1704 i Bergen), sønn av borgermester i Tønsberg Anders Madsen (1609–1670) (født den 2. feb. 1609 Haderslev, og død den 19. nov. 1670 i Tønsberg), Ul. Fr. Gyldenløves «høyre hånd», og Karen Olufsdatter Stranger: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Madsen!
  • Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. i Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], datter av Michael Gude [1626 Rendsburg-bgr. sst. 18. juni 1696], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. RANTZAU] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], datter av Henrich REIMERS [1600-57] og Anna Hannemann. Denne Henrich Reimers var Gert Rantzaus kammertjener og sekretær, så oberst Falk Lykkes mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble forvalter av Dorothea Brockdorff og hennes sønn, Christian Rantzau til Breitenburgs Lindewitt og Hoxbro [H. Reimers mor var Christine grevinne Rantzau født v. Halles kammerpike Wiebke/Wibeke Pflueg]). Henrich Reimers, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich Scheel, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN (se http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf) ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm Arrien (født i Krempe som sønn av Johann ARRIEN i Krempe: se litteraturlisten [del II] til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB!), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), datter av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på Övelgönne, dr. Ernst von Felden/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter, Anna Catharina v. Felden [+ 1673], ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se atter Scheel (utdypende artikkel), men denne gang i selve stamtavlen [og hvor i tavlen: se nedenfor snart])! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. FELDEN to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor!), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), datter av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (LEMMING-genealogi i selve stamtavlen - og sst. under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)»); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen von Suhm, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
    • Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Toller_Rosenheim) (~ 1. gang ca. 1666 med Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
    • Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704] [altså neppe født i Bragernes, Drammen, men se uansett: https://jemgen.com/getperson.php?personID=I10122&tree=A001). Eller var navnet egentlig Cath. Marg. «SCHONBERG født Wendel(boe)»? Se s. 32 hér: https://2b46e99306.clvaw-cdnwnd.com/d33d8bd7a87d3594b1f5fb158785d5ee/200000084-4c8e24c8e4/Tack%2C%20Toller%20og%20Stockfleth-2.pdf?ph=2b46e99306! Vel - hun var nok ihvertfall en datter av Laurits Christensen Wendel (født omkr. 1623 i Vendsyssel, + 1692), lagmann i Christiania fra 1671-86! Og altså en søster av sorenskriveren Peter Christian SCHOUBERG! Jfr. denne art. om: Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri! Men hvor var Cath. Marg. født? Og hvorfor kalles hun på flere nettsider «Schonberg»? Kanskje er det fødselsstedet «Göteborg» som er feil - og/eller navnet «Schonberg», som er en feillesning - som villedende har forplantet seg videre til så mange nettsider? Dette siste alternativet er vel RIKTIG: se https://gedcom.slaegt.dk/?fil=4&person=9156! •••#NB: Se også bokside 53 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910530.pdf!
      • Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor!
  • Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård (1632–1682 - eller snarere: + 1687 i Itzehoe, nemlig ifølge Finn Holbek), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), datter av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder), generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake/Wittemack) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662) (se nettside «2 av 5» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/bruhn_sf.pdf!), men hun, Marg. Wittemake, døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av Christian IV: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra Kürstein:1969, s. 32.) Elsebe (Elsabe, Telse) Bruhn ble også mor til Diederich Wittmack (3. okt. 1652 Bredstedt-1740 Preetz), som i ekteskap med NN Scheel ble far til Diedrich (II) Wittmack, som ble gift med Elsabe v. Bartels (1694-1705), datter av Dietrich v. BARTELS (1665-1705) og (~ i 1691 i Lübeck) Magdalena Catharina le Fevre (Lefèvre) (1665-1723). - Så ble Nic. Brügmann GIFT 2. GANG I 1676 MED PRESTEDATTEREN HEDEVIG (HEDWIG/HELVIG) SPEND, datter av mag. Christen Nielsen Spend (+ 1679) (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Tschudi:1977 [= «Slekten Elligers», i: NST, bd. XXVI av 1977], det 1. NB!), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra - ved kongelig velvilje - sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis kjødelige far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet - med kommentar - fra Klein:1923 under «Litteratur») og hvis mor var Margrete Mule, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller. For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter - samt Marg. Lisgens pleiemor - Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine Müller!! - 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob v. Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles «Jacob»:) (se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978), kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christina av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von Kämpfen» (hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. KYAW og Martha v. Minkwitz. •••#NB 1: Se Burenius (utdypende artikkel): Helvig Spends bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rehder, hvis søster Anna «Rheder» ble gift med Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt, sønn av?). •••#NB 2: Margareta (Margarethe) Wittemakes mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt) (se s. 1f hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!) adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. Wasmer (1671 Glückstadt-1747 sst.) ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), datter av Marquard GUDE (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683) (jfr. nedenfor!); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), datter av Jacob Hinrich PAULI (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf adlet von Rosenschild i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (Reder) (1663 Wilster-1740), datter av adv. i Wilster, Johannes RHEDER (1629 Wilster-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), datter av Reimar DORN. •••#NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror, Nic. Papke (1570-1629), var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, datter av hertug Ulrichs sekr. Georg HAGEMEISTER samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius (utdypende artikkel)!!
    • Av I: Drude Brügmann (1668-1705) gift med Joachim riksfriherre v. Reichau (+ før 1703), regjeringsråd, amtmann, som i eldre litteratur ble kalt Reich/Reichen!
      • Magdalene «Reich» ~ Christian Lebrecht Proeck, hvis datter, Magdalene Helene Augusta riksfriherreinne v. Proeck (2 barn, som døde små), ble gift den 24. mars 1747 i Brønshøi kirke med Carl Christian riksgreve v. Spon(n)eck (1706-76), hvis far, generalløytnant og kommandant i København Georg Wilhelm v. HEDWIGER riksgreve v. SPONECK (1672 Schlesien-3. sept. 1740 Kbh.) på kongelig ordre ordnet med Hans Heinrich v. Scheels begravelse: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB! •••#NB: Montro F. Holbeks «rettelse» atter må rettes? Ifølge G. L. Grove i Dansk biografisk leksikon, s. 195, synes det som om Magdalena Helene Augusta «Rigsfriherreinde» von PROECK må ha hatt en BROR i Danmark (oppkalt etter sin far), nemlig Christian Leb(e)recht von «Prøck» (1718-1880), generalguvernør over de vestindiske øyer 1756-1780, 1769 AMTMANN OVER KJØBENHAVNS AMT, sønn av «en beireuthsk [!] Geheimeraad, Baron [!] v. P., i ægteskab med en Reich [!] v. Reichenstein [!] der døde 88 Aar gammel i Ordrup 4. Sept. 1778.» - Det fremgår av nettartikkelen «Dansk Vestindiens Historie» under overskriften «Kongen køber Dansk Vestindien», at storaksjonær i Handelskompaniet dér, Adam Gottlob Moltke, fikk kongen til å gjøre dette kostbare innkjøp i 1754 og at Christian Lebrecht von Pröck (1718-80) ankom denne nyerhvervede KRONKOLONI i 1755 37 år gammel som dennes første generalguvernør! Og hans - og den antatte SØSTERS - far, var sannsynligvis Christianus Lebrecht PROECK, som var en sønn av Karl Lebrecht v. Proeck og Anna von Reisegrön und Grünlist (1642-84), hvis mor var Maria Helena v. Dahme!
    • Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster)!
    • Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), oberst ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor!
      • Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82) gift med Johan Georg Vieth (1709-49), datter av Liebhart (Levhard) VIETH (ca. 1656-1711), renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli, og Anna Margrethe Junge (+ sept. 1739) (datter av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter Hjort: se litteraturlisten her nedenfor under Hjort:1912). Renteskriverens bror, presten Emanuel Gerhard Vieth, ble i 1747 gift med en datter av den kgl. myntmester Ch. Fr. WINEKEN: se Irgens (utdypende artikkel)!
        • Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ viceadmiral William Walker Stockfleth (1736 Norderhov-1818).
    • Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard von Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen SUHM (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor! - Henrich v. Suhm var en sønn av Valentin SUHM (og Catharina v. Bodeck), hvis faster, Anna v. Suhm (1581-), ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus og vollmester i København Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
    • Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, mor til August Ch. v. LÜTZOW født i 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska freiin - friherreinne - Ifflinger v. Graneck), sønn av August v. LÜTZOW til Eickhof, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe v. Ahlefeldt (ca. 1630-etter 1681), datter av Hans v. AHLEFELDT (1584-1642) og Marg. Hansdatter v. Buchwald - og altså en søster av Hans v. Ahlefeldt til GLORUP (1620-94)! (Søskenparet AHLEFELDTS besteforeldre var Fr. v. Ahlefeldt til Halvsøgård og Catharine Henriksdatter v. Rantzau av Breitenburg.)
    • Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN født i 1677 på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: SE NEDENFOR!
  • Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), datter av Niels Toller d.y. og Kirsten Andersdatter Tønsberg. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Toller_(slekt)!
    • Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667-1718).
      • Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor!
    • Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (1689-1745) (gift 1. gang i 1711 med etatsråd etc. Christian Lerche [1667-1720] og 3. gang i 1735 med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe [ca. 1675-1747]), datter av Georg Ernst v. REICHAU og Sophie Amalie comtesse Holck. Christian LERCHES 1. hustru var Marie Amalie Gude (1674-1727), datter av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683) og altså en søster av Maria Elis. Gude, som ble gift i 1695 i Glückstadt med visekansler Jacob Johann v. Wasmer: se ovenfor!
    • Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant Godske Hans von Brüggemann 1702 til Ulriksholm (i 1702 solgte Jacob von Kemphen og Hedevig [Hedwig!] Spend Ulriksholm til hennes sønn oberstløytnant Godske Hans v. Brüggemann, da den egentlige eier hele tiden hadde vært Hedevig SPEND: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann) og Østergård (1677-1736), hvis mor altså var Hedevig SPEND - se ovenfor - og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728): se Arent Krag og Krag på Jylland (slekt)!
      • Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68): se Brockenhuus; gift 2. gang i 1769 med Charlotte Amalie v. Nørckenkrone (1729-1812), dtr. av Christian v. NØRCKENKRONE (mor: Anna Margrethe Lorentzen) og Sophie Elisabeth Reusch. •••#NB: Charlotte Amalie v. NØRCKENKRONES helsøster, Sophie Elisabeth von Nørckenkrone (1723 Langaa-86 Aarhus), ble gift i Barrit i 1775 med biskop over Aarhus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) i dennes 4. ekteskap (~ 1° Marie Christiane Ernst [1716-38], hvis sønn Lorentz Christian Bildsøe ble gift med Ben. Dorothea Lemming [mor: Anna Beata Henningsdatter Scheel av Tiselholt: se Scheel (utdypende artikkel)]; ~ 2° i 1739 med Anna Marie Fjeldsted [1718-55]; ~ 3° i 1757 med Elisabeth Sophie Hagerup [1729-73], datter av Eiler Hagerup d.e. [1685 Kvernes-1743 Trondheim], biskop i Trondheim 1731-43, og Anne Cathrine «Barkow» [+ 1737] - eller snarere BARHOW ifølge NBL: se https://nbl.snl.no/Eiler_Hagerup_-_1685–1743). Bemerk forøvrig at bispens mor var Ellen Eilersdatter Schøller (1657-89): se https://www.geni.com/people/Ellen-Hagerup/6000000004091982801!
        • Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich v. Bulow av Wedendorf (1740-1815), hvis mor var Vibeke Magdalene (Malene) Brockenhuus von Løwenhielm: se https://www.geni.com/people/Friedrich-Bülow/6000000010784172219!
          • Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack v. Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev v. Lüttichau.
      • Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. Benzon (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve v. Lüttichau (1744-1805).
      • Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)) (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri - se mere om disse maktforhold og såkalte «upolitiske og kristne» broderskaper i frimurerhistoriker BUGGES egen skildring av de lett «tilslørte» begivenheter i selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)» [markert med rød skrift], det 6. NB). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig affære under kong Christian VIs (1699-1746) siste regjeringsår. •••#NB: Lensgreve A.G. Moltkes mor, Magdalene Sophia v. Cothmann til Hinrichshagen (1671-1752), var en datter av Johann(es) v. Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk, og Eleonora Magdalena v. Voss, datter av Adam Christoph v. VOSS til Gross-Luckau og Kemnitz (1616-92) (se tavle 726 I i litteraturlisten nedenfor under Hopf:1866), amtshøvedsmann til Neuenkloster og mecklenburgsk overstallmester, og Hedwig Maria v. der Osten (ikke «v. Ohlen»!) (1621 Nieder Parsow-92), datter av Reimar Wedig v. der Osten (1580 Hinzenhagen-1661 sst.) og (~ 1609 på Grellenberg) Catharina v. Schwerin (1659 Grellenberg-1660 Hinzenhagen), datter av Claus v. SCHWERIN til Grellenberg og Barbara v. der Osten og søster av Dorothea v. Schwerin (1590-etter 1643), som ble gift i 1609 på Grellenberg med Jürgen v. Oldenburg (1599-1648) (mor: Anna v. Bülow), hvis datter, Sophia Hedwig v. Oldenburg (27. aug. 1628-71), ble gift med Gabriel v. Scheel(e) til Zülow (+ 1671) (sønn av Hans SCHELEN [Johann v. Scheele] til Güstelitz i fyrstedømmet Rügen og Elisabeth v. Gristow: se litteraturlisten her nedenfor under Walther:1645), hvis døtre 1) Eva Dorothea v. Scheel(e) ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen (1664-1712 Klink, Mecklenburg-Vorpommern) (også gift med Anna Cathrine v. Knuth og Anna Eva v. Ditten), hvis datter, Sophie Hedevig v. Holstein (ca. 1685-1727), ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm (1689-1728), hvis syvende og yngste barn, datteren Charlotte Amalie v. Bülow (1725- Mechow 31. juli 1768), ble gift med Christoph Bernhard (av Finn Holbek kalt «Bernhard Christoph v. Scheel») von Scheele til Zülow; og 2) Hedwig Elisabeth v. Scheel(e) (se tavle 726 II, s. 88, under Hopf:1866 i litteraturlisten), som ble gift med Johann Georg v. Voss til Passentin og Schwand (1657-1720), dansk løytnant.
      • Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner gård i Aker vest (Nordre og Søndre Frogner med husmannsplasser, Lillefrogner og Frognerløkken) for 2400 riksdaler til daværende major Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
        • Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig Moltke, i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg - osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. - En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand Moltke, ble også - i 1780 - medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig v. Moltke, ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, datter av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von LUCKNER til Blumendorf (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet, og mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline v. Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht) ), sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av Magnus v. WEDDERKOP og Margaretha Elisabeth v. Pincier: se Burenius (utdypende artikkel)!
      • Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm: se Scheel (utdypende artikkel)!
    • Helene Margrethe Hausmann (1687–1764); gift med oberst Christian Ulrich von Storm ( + 1727), sønn av Arved Christian Storm: se Storm (slekt) fra Sverige.
    • Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob v. Moltke til Nygård (1668-1728), som i 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant. Han ble den samme Christian Gyldenløves generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han Gyldenløves enke, fru Dorothea Krag, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekten Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
    • Antoinette Juliane v. Hausmann (Julie Antonie H.) (1689-1719), gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, datter av Adam Heinrich v. VIEREGG til Z. og Maria Sibylla v. Mecklenburg, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. MECLENBURG ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654, mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av Mecklenburg-Güstrow (1590-1636) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Albrecht_II._(Mecklenburg) ), fra 1611 regjerende hertug (mor: Sophia av Slesvig-Holsten-Gottorp, hertug Adolf I’s datter). Han ble etterfulgt som hertug av Wallenstein!
      • Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror, Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. HEINEN-genealogi under Burenius (utdypende artikkel)!), ble gift o. 1728 med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. v. Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
    • Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754).
    • Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), dtr. av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund, og Elisabeth de Tonsberg: se slekten Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ 1752 Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap). Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) og A. Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» hér: https://galleriluscus.axelscheel.net!

L I T T E R A T U R

°°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Hausmann (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel), og endelig til en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. LITTERATURLISTENE - erstattes av lokalhistorie.wiki.no.-varianten; og det samme gjelder også genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel»)! - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)! •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Ogi det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)!

LITTERATURLISTE ordnet i alfabetisk rekkefølge:

•°°°Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ - antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.

•°°°Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt», i: Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).

•°°°Hjort, oberstløitnant Otto: «Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl» (Kra. 1912). S. 9: «Bodil Sørensdatter Hiort, f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. Hans Haagensen paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. Emanuel Junge, Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. Kletaken [skal være: Hieronymus Klothack: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Deputeret/Severin_de_Junge] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil Hjort var datter av Søren Pedersen Schade Callundborg og Kirsten Jespersdatter Bechmand eller Buchmand og mor til den i stamtavlen nevnte Anna Margrethe Junge, som i ekteskap med renteskriver Liebhart Vieth ble svigermor til myntmesterdatteren Anna Elisabeth Winecken. Bodils bror, høyesterettsdommer Peder Sørensen Hiort til Bonderup (1646-1709), var gift med Anna Rasmusdatter Vinding (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg Jacobæa, hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis faster, Anne Poulsdatter Vinding (1620-68), ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-69), 1659 biskop i Viborg, som året før den 21. april - daværende hoffprest - hadde holdt begravelsestalen i Viborg for Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978; se dessuten BARTSKÆR-genealogi under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-) i treliste Scheel (utdypende artikkel). Og se også hér nedenfor under Thomle:1920 (det siste sitatet dér).

•°°°Hopf, Dr. Karl: «Historisch-genealogischer Atlas» (Gotha/Verlag von Friedrich Andreas Perthes 1858/66), Volum 2. 1866, s. 86-89, tavlene «Grafen von Voss und Voss-Buch»: se https://books.google.no/books?id=lvllAAAAcAAJ&hl=no&pg=PA87#v=onepage&q&f=true .

•°°°Huitfeldt-Kaas, H.J.: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt.

•°°°Klein, P.A.: «Vordingborg Købstads Historie» (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; - s. 208f: «Mag. C h r i s t e n • N i e l s e n • S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold [!] til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn [!]. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, ...» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen Mese, at sognepresten kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. Spend var ikke hoffprest heller, nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en slektskapsmessig forbindelse, at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik, og hertug Ulrik var en farbror av kongen, skulle barnets far være funnet: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624), også med en ny lenke - under «Eksterne lenker» - til historikeren Lisch og dennes Hahn-stamtavle, som viser, at herug Ulrik til slutt ble gift morganatisk med en faster av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn! - Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra Kürstein:1969, hvor Spends svigersønn, Nic. Brügmann, viser seg allerede å ha vært forlovet med et fyrstebarnebarn, en brorsønnedatter av hertug Ulrik! Så taler jo videre Brügmanns nye våpen sitt eget sprog (hjerteskjold: kronet leopard), og det gjør også eiendomsforholdene m.h.t. Ulriksholm - og ikke minst hele ekteskapsstrukturen til alle (!) Nic. v. Brügmann og Hedevig Spends etterkommere: jfr. Huitfeldt-Kaas:1888! Bemerk også, at det enkesete, godset Zibühl (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dreetz_(Mecklenburg) ), som hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, ga hertugens bror, Christian IV, sammen med en annen mecklenburgsk herregård, Gallentin, i gave til sin sønn med Vibeke Kruse, Ulrik Christian Gyldenløve (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens Krag til Kaas i artikkelen Krag på Jylland (slekt)! - At Vordingborg var et fett kall, fremgår av noen regnskapsnotater av 1738 ved sogneprest 1730-57 Johan Jensen Arensbach; - s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» •••#NB: Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til Nielsen:1875 under Burenius (utdypende artikkel)!

•°°°Kürstein, Poul (utgiver): «Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer» (Flensborg 1969). Bokens første artikkel, «Træk af Gøs herredernes historie» (s. 9-43), skrevet av utgiveren, P. Kürstein, rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; - s. 32: «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4 [!]. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja: «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskap, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg...».

•°°°Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius (utdypende artikkel))!

•°°°Rolfs, Claus Christian: «Høyer Sogn og Flækkes Historie» (1998 = «Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer» av 1926 på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Se sitater fra denne danske utgaven under litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!

•°°°Thaulow, Th.: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.

•°°°Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n)): «...hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl.Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» - Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim GIESE (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von SCHÖNBACH (Jean Christoph Schambach i fransk litteratur / Jan Christoffel Schombach i nederlandsk litteratur etc.!) 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) (se https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3286&tree=Familien) og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), datter av dr. Nicolaus Langius (1586 Krempe-1644) (sønn av Hartich Langen, predikant i Meldorf ved Krempe, og Catharina Lesen: se http://www.biografischportaal.nl/persoon/33093734), prof., rektor univ. Groningen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Groningen_(by) ), og Marie (eller Marguèrite: se https://books.google.no/books/brochusen!) Elisabeth Brochusen (mor til 7 barn; - kanskje finnes det her en kjødelig forbindelse til kanselliforvalter Severin Rasmussen «Langius»? Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen. Skjønt - vel så sannsynlig er det kanskje å sette kansellisten i forbindelse med en annen Lange [Langius]: Se [med lenke til Dansk {!} biografisk leksikon-artikkel] den latinske navneformen uttrykkelig nevnt i denne tyske Wikipedia-artikkelen: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Villum_Lange; og se dessuten https://www.geni.com/people/Villum-Lange/6000000011862158598!) Ja, se denne alternative hypotese fremstilt mere grundig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB! Her er det altså ikke sognepresten selv som antas å ha vært stamfar for kansellidynastiet Rasmussen, med at denne må søkes i prestens familie, og av kronolgiske grunner kanskje som en mulig brorsønnesønn av sognepresten? Rasmus Rasmussen (+ 1707), ble kanselliforvalter allerede i 1 6 5 2 (jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Magdalene Scheel (1665-1733)», datter av vollmester Joachim SCHEEL og Margrethe Cathrine Folckersahm og altså en søster av offiseren Hans Heinrich v. Scheel - og gift med Rasmus RASMUSSENS sønn, Hans Rasmussen [+ 1712], ny kanselliforvalter etter farens død)! - Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias BURCHARDI og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels SVIGERFAR: se Scheel (utdypende artikkel). - På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av sogneprest til Norderhov Hans Rosing (1677-1742), sønn av biskop Hans Rosing og dennes 2. hustru Kirsten Thomasdatter Bang: «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader Sl: D: Th: Bang SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. ... / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader Sal: Diderich Bartskier, fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var Sl: Maren Rhode, soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. Bartskær/Rhode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). Se også her ovenfor under Hjort:1912.

•°°°Walther, Joachim: «Ehrengedichtniz und Leichpredicht.» Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“): se https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005283?_mcrviewer_start=phys_0007. Se også https://de.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht). Av Walthers gravtale over Henning v. Gristow (1596-1645) til Schlechtemöhle «Erbgesessen», panteinnhaver av Barth, 1644-45 komtur til Nemerow, fremgår det, at hans to søstre var Hippolita v. Gristow (~ Josua v. Hobe til Beestland) og Elisabeth v. Gristow (~ Johann v. Scheele), og særlig Hippolitas navn - samt kronologien og Elisabeth v. GRISTOWS sønn Gabriel v. Scheeles fornavn - sannsynliggjør, at søskenflokkens foreldre var Gabriel v. Gristow (ca. 1548-etter 1607) og (~ før 1584) Ursula v. Behr (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 1597), datter av Hans d.Ä. v. BEHR (1. april 1529 Hugelsdorf-16. okt. 1598 sst.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hugoldsdorf) (~ 1° i 1556 med Adelheid v. Weltzien; ~ 3° i 1563 med Anna v. Levetzow) og 2. hustru (~ 1559) Hippolyda (!) v. Blanckenburg (før 1535-2. sept. 1562 Hugelsdorf), datter av Hasse v. BLANCKENBURG (mor: Anna v. Dewitz: se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I405685&tree=1) og Anna v. Owstien. Dessuten er det kjent, at Gabriel v. GRISTOWS foreldre var Hans v. Gristow og NN v. Rohr. Og den sannsynlige sønn Henning v. Gri(e)stow (1597-1645) ble ifølge kildene gift i Lübeck den 10. jan. 1638 med Ilsa (Elisabeth) Catharina v. Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639): se bl.a. gravtalen over henne ved M. Michael Siricium utgitt i Lübeck i 1639: https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005704. Hun var en datter av Joachim Werner v. ALVENSLEBEN 1628 til andel av Calbe og 1636 til Darsekau (1591 Erxleben-1639 Gardelegen) (~ 2° i 1638 med Ursula v. der Schulenburg, som 2. gang ble gift i 1642 med Hans Joachim v. Itzenplitz til Grieben) og 1. hustru (~ 1616) Elisabeth Lucia v. Saldern (+ Calbe 30. april 1631 etter å ha født 9 barn, hvorav de fleste ble gift), datter av Burchard v. SALDERN til Wilsnach og Plattenburg og Anna v. Klitzing. Hans Schelen (Johann v. Scheel[e]) til Güstelitz og Elisabeth v. Gristow var ikke bare foreldre til Gabriel v. Scheele, men også til Hans Christoph v. Scheele, som ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (etter 1514-etter 1679), enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-før 1637), med hvem hun hadde fått datteren Anna Sophia v. Dechow, som ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher (1624-90): se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I557481&tree=1. Deres sønn, Siegfried Ulrich v. Blücher (etter 1655-1702), ble i 1693 gift med Ida Margarete v. Winterfeld (1673-etter 1740), hvis sønnesønn var Gebhard Lebrecht Blücher fra 1814 (etter seire over Napoleon før det endelige slaget ved Waterloo i 1815) fyrst Blücher v. Wahlstatt (1742 Rostock-1819 Krieblowitz, Schlesien): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher. I litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, særlig det 5., 6. og 7. NB, drøftes nærmere den mulige sammenheng mellom disse v. Scheele på Rügen (og de v. Schéele i Sverige) og slekten Scheel(e) i Danmark og Norge, ikke minst fordi Gabriel v. Scheeles svigersønn, Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen (~ Eva Dor. v. Scheel[e]) selv ble svigerfar til Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm (gjennom datteren Sophie Hedevig v. Holsteins ekteskap med Fr. Barnewitz v. Bülow den 3. mars 1716), og denne svigersønns søster var Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), som i Lübtz, Mecklenburg-Vorpommern, ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Möllenhagen (1662-1730) (~ 2° med Charlotte Amalie v. Plessen), som i dette sitt 1. ekteskap av 1693 ble far til lensgreve Johan Ludvig Carl Christian Tido v. Holstein-Ledreborg (1694-1763), som i 1634 ble gift med Hedevig Christiansdatter Vind (!), og fordi denne Ida (Ide) Friederica Joachima v. Bülows bror var nettopp Friedrich Barnewitz v. Bülow, som altså - for atter å nevne dette for nærværende sammenheng viktige ekteskap - ble gift med Eva Dorothea v. Scheels datter Sophie Hedewig v. Holstein! Og særlig viktig er det så videre, at bror og søster v. BÜLOWS foreldre var Øllegard v. Barnewitz (1653-1729) og (~ 1674) Christian v. Bülow til Rosenlund (1643-92) (mor: Anne Jacobsdatter Beck av rentemesterfamilie!), hvis bror, Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (se Thrane!), hvis søster, Elisabet Samuelsdatter Trane (1650-1613), ble gift med Giord Andersen (1651-1720), hvis svigersønner var president Frederik Otto von Rappe (mor: NN v. Winterfeldt!) og offiseren Hans Heinrich v. Scheel! For en genealogisk sammenheng mellom slektene v. Scheele fra Rügen og Scheel(e) taler det dessuten, at ovennevnte Johan Georg v. Holstein (~ 1693 Ida F. J. v. Bülow), ble gift 2. gang i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som 2. gang ble gift i 1714 med Jobst v. Scholten (1647-1721), enkemann etter (~ 1673) Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714 Itzehoe)! Som også: at Johan Georg v. Holstein til Möllenhagen var en sønn av Johann v. HOLSTEIN (1617-75) (mor: Marg. v. Restorff, datter av Johann v. RESTORFF og Anna v. Stralendorff), hvis bror, Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Lukow-99), ble gift 3 ganger: ~ 1. gang med Barbara Anna v. Scheele (+ sept. 1660), en datter av Johann v. SCHEELE til Neklade (nå en bydel i Bergen på Rügen) samt Jütersow og Barbara Seltrecht (ikke «Saltrecht», som Finn Holbek kaller henne; - og Johann v. SCHEELES far, Joachim Scheele [1561-1629], hvis mor var Margarethe v. Zuhm, datter av Erich v. ZUHM [før 1500-etter 20. jan. 1572], herre til Pozeritz på Rügen [~ 2° Katharina v. Jasmund] og 1. hustru Catharina v. Segebaden [ikke «v. Behr»] av huset Koosdorf [ca. 1500-], ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622 og var fyrstelig pommersk rentemester på Rügen og gift med Anna Ladewig, datter av Georg LADEWIG [+ 1605], 1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß); ~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg; og ~ 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher, datter av Joachim v. BLÜCHER til Levetzow og Remmelin (før 1615-76) og (~ 1641) Dorothea v. Grabow (1621 Woosten-67 Levetzow), datter av Joachim v. GRABOW og Sophie v. Restorff (mor: Anna v. Stralendorff!) og altså en søster av Joachim Friedrich v. Grabow til Woosten (+ etter 1672) og (~ før 1672) Catharina Dorothea v. Fineke, hvis sønn, Rudolf Günther v. Grabow (1663-1716), ble gift med Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) (se Duellanten Joachim Ernst Scheel samt under samme person hér: Scheel (utdypende artikkel)!), hvis datter, Marsila v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift i 1724 med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), sønn av Jacob v. Massau og legedatteren Anna Cathrine Bartels (1669 Hamburg-1741) - og altså en bror av Anna Dorothea «v. Massow» (v. Massau) (1690-1747), som ble gift i 1713 med Mogens Krag (1673 Kaas-1724 Rendsburg), hvis søster Dorothea Krag ble gift med Christian Gyldenløve: se Krag på Jylland (slekt)! - Det er Lars A. Severin som i artikkelen «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr», Sedina-Archiv, Heft 1/2007, s. 28-43 (se https://www.pommerscher-greif.de/sedina_inhalte/articles/sedina_inhalte_band_012.html), har gitt en ny forståelse av sammenhengen mellom disse 4 slekter. Og m.h.t. ovennevnte Erich v. Zuhm og 1. hustru Catharina v. Segebadens datter, Marg. v. Zuhm (~ Johann Scheele [Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600] [s. 29:] «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen»), så synes det å måtte forholde seg slik, at fru Scheeles søster var den Anna v. Zuhm, som i ekteskap med Staffen v. Ahnen ble mor til Preben v. Ahnen (Rügen 1606-75), som ble gift med Else Knudsdatter Urne, hvis mor, Marg. Eilertsdatter Grubbe (1568-1654), var en halvsøster av Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628) ~ 1605 Joachim v. Bülow, hvis sønnesønn Jacob v. Bülow til Aker ~ Anna Catharina Trane! Og i avsnittet ovenfor siterte sted heter det: «Bekannt sind nachstehende drei Geschwister Johann (1.1), Joachim (1.2) und Anna (1.3) SCHEELE. Über die Elterngeneration und auch die weitere Aszendenz gibt es mindestens drei unterschiedliche Darstellungen, jedoch keine wirkliche Gewissenheit.» Altså på norsk: «Bekjent er nedenstående tre søsken Johann (1.1), Joachim (1.2) og Anna (1.3) SCHEELE. Om foreldregenerasjonen og videre forfedre finnes det minst tre forskjellige fremstillinger, men dog ingen virkelig kunnskap.» Om broren (1.2) Joachim Scheele (1531-Stockholm 14.04.1606) heter det på s. 29, at han «wurde von den Schweden als ‘ein älterer Pommerscher Edelmann’ bezeichnet, 1585-1591 Hauptmann in der schwedischen Flotte»; denne broren er altså identisk med den senere (1599) svenske riksadmiral og kongelige svenske overstattholder over Finnland og øverstebefalingsmann over «allen Kriegsvolkes in Finnland», 1602 kalt «Oberst-Admiral» (s. 30): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel. Og disse brødres søster var (1.3) Anna Scheele (ca. 1535-etter 1562), som ble gift med Peter v. GOTTBERG (1515-Gollnow, krets Naugard 1595), hvis eldste av 3 sønner også ble admiral (1611) og sluttelig svensk riksadmiral, nemlig Jacob v. Gottberg (ca. 1555-etter 1614): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottberg_(Adelsgeschlecht). - I forhold til det ovenstående kan det også her nevnes, at presten Johann Scheele og 2. hustru Margarethe v. Zuhm bl.a. hadde sønnen Joachim von Scheele (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), som den 19. mai 1622 fikk keiserlig adelsdiplom, etter i 1593 å ha blitt fyrstelig rentemester i Bergen på Rügen og i 1594 var blitt hertugelig belent med Jütersow. 1619 (s. 30:) «erhielt er Neklade, Murkwitz und Tegelhof, alle auf Rügen, zum Erblehen, was ihm 1622 und 1626 bestätigt wurde; Herr auf Koosdorf und Balderek auf Jasmund, besitzt Gut Schmantowitz…; 1627 auch Pfandherr auf Dumsewitz und Zittwitz auf Rügen» etc. Endelig emigrerte han til Sverige fra Stralsund og ble der «Statthalter des königlichen Schlosses Svartsjö, in Stockholm in der Riddarholmskirche beigesetzt». Og i ekteskap med Anna Ladewig, datter av Erasmus Ladewig, kjøpmann i Stralsund, og NN «v. LICHFUSS» (s. 31), fikk han tre sønner, hvorav den yngste, Johann v. Scheele (ca. 1594/1600-Neklade 6. des. 1642), er den ovennevnte herre til Neklade og Jütersow, som i 1630 ble gift med Barbara Seltrecht (+ mars/april 1662), datter av Jacob SELTRECHT, fyrstelig pommersk arkivar, og Regina Machts. Se https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Skeel/Scheelen_Pommern.htm! - Den videre drøftelse hører først og fremst hjemme i Scheel (utdypende artikkel), nemlig i litteraturlisten dér under Larsen:1965, det 8. NB, hvor den sentrale person, selve nøkkelpersonen, som synes å kunne binde sammen Sche(e)l(e)- genealogi fra Kiel, Hamburg, Rügen og i Danmark, Katharina Scharenberg, omtales. Hun ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+ 1567) og 2. gang med Hans Schele, nevnt 1572. - Men her kan jo også nevnes den Caroline Mariane v. Gottberg (1779-1839) - av marineoffisersfamilie! - som omtales i selve stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) under drøftelse av KRIEGER/SUENSON-genealogi (tilknyttet de de Scheels i Danmark!) under sendemann Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», det 4. NB!

•°°°Wikipedia (tysk artikkel besøkt den 5. april 2023): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Daniel_von_Büren_der_Jüngere! Se også liste over borgermestere i Bremen, hvor Daniel v. BÜRENS første svigerfar, Meimar v. Borken (+ 1546), står oppført (han var borgermester helt fra 1508 til 1544): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_von_Bremer_Bürgermeistern!

R E F E R A N S E R: .