Hans Mortensen Wesling

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Mortensen Wesling (født omkr. 1620, død 12. februar 1671 i Christiania) var lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død.

Embetskarriere

Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.[1] Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.[2]

I hans søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.

Lagmann[3]

Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.[4]

Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som Niels Toller hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.[5]

I en sak Hans Jørgensen Ingdal førte mot broren, avsa Wesling en dom den 2. juli 1670. Den er referert i Norske kongebrev.[6]

I 1663 endret Wesling en dødsdom som var avsagt på hjemtinget i en sak om barnefødsel i dølgsmål til forvisning og formuestap. Saken ble beordret oversendt Høyesterett. Dokumenter i saken ligger blant innleggene.[7]

I 1670 fradømte Wesling postmester Casper Wildhagen 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.[8]

Dødsdommen i trolldomssaken mot Ole og Lisbeth Nypan ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.[9]

Kommissær

I 1661 ble Wesling og fogd Lauge Hansen i Inderøy befalt å besiktige en gård og noen sager i henhold til en søknad fra Eilert Caspersen.[10]

I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.[11]

Wesling og Claus von Ahlefeldt ble 7. mai 1664 beordret til å få i stand en minnelig ordning mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson om driften av Mostadmarken jernverk.[12]

Den 18. august 1670 ble Wesling og fogden i Strinda Hans Evertsen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim om inntekter og regnskaper.[13]

Økonomi

I 1663 fikk Wesling brev på inntektene fra Sakshaug kirke.
Foto: Dag Bertelsen (2009).

Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen Hans Hansen ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.[14] En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.[15] Det gjaldt alterkorn, også kalt mikkelskorn som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke lagmannstollen ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.[16]

Den 16. februar 1663 fikk Wesling brev på Sakshaug kirkes inntekter. Han måtte til gjengjeld holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær m.m. til kirken.[17] Ved befaling 21. desember 1669 ble det gitt kontraordre. Wesling fikk ikke motta Sakshaug kirkes inntekter før han hadde levert regnskap til stiftsskriveren for kontribusjoner som han var pliktig å yte.[18]

I 1661 fikk Wesling og borger Boye Petersen konfirmasjon fra lagmann Hans Hansen i Bergen på noen sager de planla å bygge ved Gauldalselven i nærheten av fossen. Det var foretatt vurdering som viste at sagene kunne bygges uten skade på åker og eng.[19]

I 1666 fikk Wesling, fogd Jens Pedersen og Boye Petersen, borger i Trondheim, skjøte på flere gårdparter i Haltdalen, eiendommer som tidligere hadde vært pantsatt til Selius Marselis.[20]

Familie

Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (død 1635) ble rådmann i 1615 [21]. Og kanskje var han sønn av Martin (!) Wesselynch, kjøpmann i København, og Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), datter av Claus Olufsen Bagger (1554-1629), kjøpmann, borgermester i Køge, og Bodil Pedersdatter (død 1627), datter av Peder Pedersen (g. 2. gang med myntmesterdatteren av København Alhed Poulsdatter Fechtel), borgermester i Køge, og 1. hustru Bodil Sigersdatter. Isåfall var han en bror av Oline Marie Wesselynch,[22] som ble gift med Peter Dahlmann. Men i artikkelen «Svar: Wesling» i Personalhistorisk Tidsskrift 79. årgang (1959), s. 164, stiller Hans Werner seg tvilende til dette (se PT1959.pdf). Han døde i 1671 i Christiania.

Wesling var gift to ganger. Hans første kone var Gjertrud Rehnes (Rentz).[23] Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, Frederik III, med en æreskjede og medalje av gull.[24]

Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med Kirsten Hansdatter. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.

Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.[25] Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.[26]

Barn i 1. ekteskap:

  • a. Caspar, f. ca. 1645, ble stadskirurg i Stavanger i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med Gjertrud Jørgensdatter Wessel.[27]
  • b. Anna Catharina, f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med Henning Irgens, f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død.
  • c. Morten, f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-).
  • d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
  • e. Nikolai (Nicolai), var i København i 1715.
  • f. Jørgen, var i Reval i 1715.
  • g. Henrik. Ukjent skjebne.
  • h. Ane Margrethe (Martha) [28], født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. G.1.m. Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652-1696), hytteskriver på Røros.

Barn i 2. ekteskap:

  • i. Fredrik, f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria Hansdatter Femmer. Av slekten Femmer
  • j. Ingeborg, f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten Jens Hansen Tausan (1663 Tingvoll-97 Røros) (mor: Birgitte Pedersdatter Schielderup). En sønn var fogden Jens Tausan i Inderøy.[29]
  • k. Gjertrud Hansdatter Wesling (ca. 1670 Trondheim-1739 Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal), kanskje tvillingsøster av Ingeborg? Gift med Auden Torsteinsen Withe (1649 Åsskard-1721 sst.), gårdbruker, sagbrukseier, overtok gården Settem 1697.

Våpenskjold

Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.[30].

Bosted

Lagmannen eide en bygård i Trondheim; der leide han ut en leilighet til en doktor Didrich Echoff.

Viselagmenn

Peder Carstensen Dreyer var viselagmann med suksesjonsrett 1668–1671.

Jens Pedersen Randulff (1620-1682), fogd på Reins kloster, var fungerende («tilforordnet») lagmann i en sak nevnt i 1671.[31]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 243 og 258.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:2,4, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:199.
  3. ↑ Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i Overhoffrettsdomar, bd. 1 1667–1671.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:271.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:78.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:65, vedlegg 4.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:153.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1670:29
  9. ↑ Saken er omtalt i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:55.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:104. Flere opplysninger om Mostadmarken jernverk finnes i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 88f, Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:184, 1665:212 og 1666:48.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:278.
  14. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:12.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:24.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:40.
  17. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:28.
  18. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:346.
  19. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:203.
  20. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:80.
  21. ↑ (se Stern:1916 under «Våpenskjold»)
  22. ↑ Conjoiner.org
  23. ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.
  24. ↑ (Nicolaus Rentz' egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)
  25. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:119.
  26. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:228.
  27. ↑ Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i Ætt og Heim 1980, s. 24ff.
  28. ↑ https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200
  29. ↑ Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.
  30. ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 11.
  31. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1671:5.


Fiat-justitia medium.jpg Hans Mortensen Wesling er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Mortensen_Wesling&oldid=1805841»