Karl Ivarson
Karl Marenius Ivarson (født 7. juli 1867 i Kasfjord, Harstad, død 10. desember 1922) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i Finnmark, ordfører i Vardø, stortingsrepresentant og lærerlagsformann i Øst-Finnmark. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best.
Da myndighetene i 1869 innførte tilbud om friplasser ved Tromsø Seminar, var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i Måsøy 1888-1891. Dessuten var han lærer i Trondenes fra 1891 til 1898 før han slo seg ned for godt i Vardø.
Nasjonsbygging med kostander
Under «kampen» om Hålogaland bispesete i 1917/1918, som ble vunnet av Johan Nicolai Støren, var Ivarson lojal mot skoledirektør Bernt Thomassens aksjonering for å unngå at Jens Otterbech med sine liberale synspunkter vis-à-vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser, hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til fornorskingen av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at Finland nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter Oktoberrevolusjonen - i desember 1917.
I 1893 ble Ivarson for en kort periode aviseier da han kjøpte Tromsø Amtstidende av Peter Oluf Klinge.
Karriere
Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer ved Vardø folkeskole fra 1913. Da Bernt Thomassen fikk nytt embete som skoledirektør i Nidaros, ble Ivarson sett på som en naturlig etterfølger. Han ble konstituert fra 1. oktober 1920. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant fra byene Hammerfest, Vardø og Vadsø i 1918 for partiet Venstre og i 1921 for partiet Frisinnede Venstre. Han døde imidlertid 10. desember 1922.
Utdanning og yrke
- Elev ved Tromsø seminar (1886-1888)
- Lærer i Melvik 1890
- Lærer i Harstad 1892
- Fisker
- Vikarlærer i Talvik
- Kst. lærer i Måsøy (1888-1890)
- Lærer i Trondenes (1891-1898)
- Kirkesanger i Vardø kirke (1898-1918)
- Stortingsmann fra 1918, valgt av Venstre og gjenvalgt 1921 for Frisinnede Venstre.
- Lærer ved Vardø folkeskole (mars 1898-1913)
- Bestyrer ved Vardø folkeskole (fra 1913)
- Skoledirektør i Finnmark fylke fra 1. oktober 1920 til sin død i 1922.
Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og Nils Reppen.
Kilder
- Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i Årbok for Harstad 2011.
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- Mediås, Odd Asbjørn: Skoledirektørembetet i Norge: 1860-1992, Oslo 1996
- Zachariassen, Ketil: Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad,Tana 2012