Kauffeldtgården

Kauffeldtgården er en bygård i Gjøvik sentrum, på Kauffeldts plass 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i empirestil, sannsynligvis som garverbolig. Den ble fredet i 1985.

Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.
Foto: Mjøsmuseet
Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.
Foto: Halvor Vreim (1965).

Kauffeldtgården og glassverkstida

Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier Caspar Kauffeldt (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. Gjøvigs Glasværk eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av Hunnselvas utløp, nedenfor dagens Strandgate.

Deretter oppførte han ny smie i den vestre del av forpaktningsområdet. Den stod ferdig i 1805. Smia var også oppført i utmurt bindingsverk. Smia i glassverksgata fortsatte også etter at verket var nedlagt. I 1921 ble den overtatt av Alf Kristiansen. Bygningen ble revet i slutten av 1950-årene.

Driftsbygningene på verket ble lagt til strandområdet og påbegynt i 1805. Boligene på verket lå ovenfor selve produksjonsområdet (påbegynt 1806, innflytningsklar 1808). De ble oppført i utmurt bindingsverk, utvendig rappet og kalket. En del hus var plassert langs den Trondhjemske hovedveg, mens andre ble lagt inntil «gutua» ned mot glasshytta og brygga. Seks arbeiderboliger på glassverket finnes omtalt i Kauffeldts første regnskapsbok Journal over værkets anleg. Den viser alle glassverkseierens disposisjoner og byggeprosjekter fra 1804 til 1811. Kauffeldtgården er definitivt ikke blant disse, for bygningenes lengde og breddemål er kjent.

En av de siste arbeiderboligene på glassverket ble revet rundt 1880. Huset lå i det senere regulerte kvartal 112 (mellom dagens Strandgate og dagens jernbanelinje). Det ble i 1875 kalt Nordbergstua etter skomakerfamilien som bodde der.

Dessuten ble det oppført et mindre gårdsbruk for forvalteren. Det ble lagt til en sandbakke i den nordvestre del av forpaktningsområdet. Forvalterboligen fikk navnet «Haugen» og den ble påbegynt i 1810. Den lå der Grand Hotels parkeringstomt er i dag.

Til sin egen residens hadde Caspar Kauffeldt kjøpt Nedre Gjøvik gård i 1804, og her rev han de fleste gamle bygninger og bygget nytt. Hans nye hovedhus stod ferdig i 1810 og også denne bygningen er oppført i utmurt bindingsverk som er rappet og kalket. Men i tillegg er bygningen utvendig forblendet med ¼ steins mur. Det er en stasbygning i to fulle etasjer med 16 rom samt et høyt loft.

Hva så med Kauffeldtgården? Den het i alle fall ikke Kauffeldtgården i glassverkstida, ei heller mens den var i familien Langes eie frem til 1965. Den fikk først det navnet da kommunen kjøpte gården i 1965. Det har ikke vært mulig å oppspore kilder som kan angi det eksakte byggeåret eller den eksakte tidlige bruken.

Første gang den med sikkerhet dukker opp i kildene, er i branntakstpapirene fra 9. 12. 1854. Det er en branntakstforretning som ble avholdt på kjøper landhandler Edvard Olsens vegne. Her står det at bygningen er:

33 Alen lang, 14 ½ Alen bred, 4 ½ Alen høi til Sneiet, 5 ½ Alen høit, opført af Teglsten på Grundmuur, dog er Sneiet af Spærrer med utvendig paneling, tekket med Tegl. Bygningen har 2 dobbelte Skorstenspiber, 2 dobbelte kjelderrom, er opdelt i 8 Værelser foruten gangen, samt loftet i 4 rom. I hele bygningen er 14 Fag Vinduer, 12 Døre, 1 Trappe. Bygningen staar paa Verkets Grund og staar 3 Alen lenger i Sydøst enn Garveribygningen, uden at noget andet Huus staar nærmere end 75 Alen.

En norsk alen er 0.6275 m. Med «Sneiet» menes trekanten fra første etasje til mønet. Huset er med andre ord av murstein i første etasje, mens loftsetasjen er av utmurt bindingsverk. Dens nærmeste nabo er garveribygningen. Det er muligens dette som kan utsi noe om til hvilket formål Kauffeldtgården egentlig har vært bygget.

Garveribygningen var bygget på samme måte som Kauffeldtgården, av murstein til «Sneiet», mens gavlen var av panelt bindingsverk. Den var 34 alen lang og 11 ½ alen bred Den var i 1849 inndelt i 6 værelser pluss et stort loft og den hadde kjeller under dens halve del. Her var både verksted og bolig for læregutter og svenner. Hele gården hadde 14 fag vinduer og 8 dører. Branntakstforretningen av 11. juni 1849 verdsatte den til 500 spesidaler. Det er trolig at både garveribygningen og Kauffeldtgården ble bygget omtrent samtidig. Fordi garveriet trengte god tilgang til vann, ble det bygget like ved kanalen eller veita som gikk fra Øvre Kværnvolden via Holmen og gjennom glassverksområdet.

Garveriet må i alle fall ha eksistert i 1821, fordi Caspar August Hennig (1797-1861) i kirkeboka for Vardal 1821 ble utlagt som barnefar, og her står det at han er garver «paa Gjøvigs værk». Det var midt under driftsstansperioden (1818-1823) på verket, og glassverkfabrikant Kauffeldt måtte vektlegge annen virksomhet (deriblant garveri og fargeri). Det er videre trolig at Kauffeldtgården er bygget til boligformål. Valmtak ble vanlig i Norge rundt 1820-årene, dermed skulle også Kauffeldtgårdens takformasjon peke i retning av et byggeår rundt 1820. Siden læregutter og svenner bodde i selve garveriet, kan Kauffeldtgården ha vært ment for selve garveren. Det finnes en del regnskap fra garveridriften fra 1823-1827. I de årene er en garver Svend Simen Olsen fast oppført på lønningslisten. Her står også jevnlig bokført en del utgifter til garverdrengen, uten at vedkommende nevnes med navn. Dessuten ble andre personer jevnlig lønnet for noen dagers garving og barking. Disse bodde da mest sannsynlig i selve garveriet de dagene de arbeidet. Etter garver Olsen må garver Hennig ha overtatt driften på garveriet på Gjøviks Verk. Han ble gift med Anne Sørensen fra Sæter i 1823, men da bodde brudgommen på Rambekkmoen (som hadde et garveri, antagelig siden 1812). Det gjorde han også da datteren Karine Dorthe ble født i 1826. Men da Florense Maria (1828), Michael August (1830), Søren (1832 – som døde 6 timer gammel), Søren Fredrik (1833) og Elise (1835, døde i 1836) ble født, er faren igjen oppført som «garver paa Gjøvigs Værk». Han kjøpte imidlertid Rambekkmoen i 1828. Han kan dermed ha skiftet bolig noen ganger i sitt liv. I alle fall var han en betrodd garver på verket. Caspar August Hennig var sønn av Carl Ehrenfried Hennig (1764 – 1818), opprinnelig fra Sachsen i Tyskland. Han var kirurg ved det Oplandske dragonregiment og ble i 1793 gift med Maria Fredrika Kauffeldt (Biri). Hun var Caspar Kauffeldts søster og Caspar August dermed Caspar Kauffeldts nevø. Slektsbåndene var viktige på den tiden, det er dermed forståelig at verkseieren sørget godt for sine slektninger.

Landhandler Olsen

 
Edvard Olsen averterte i 1856 med Confecteurer (annonse fra Oplandets Budstikke).

Da landhandler Edvard Olsen (1819-1867) fra Borregård kjøpte gården i 1854 av Wexel Hansen Kauffeldt (Caspar Kauffeldts sønn), var det i alle fall ingen stasbygning. Olsen fikk handelsbevilling august 1854 og kom på befaring av området for å se seg om etter en egnet bygning. De ledige «Baraque-Bygningene» mente han, var ikke i en slik forfatning at en mann med familie kunne bo der. Det manglet også uthus her. Han ville helst leie bort hele handelsretten, men dette reagerte Kauffeldt på. De kom imidlertid til enighet, og kjøpekontrakten ble undertegnet 15. 11. 1854. Kjøpesummen var 500 spesidaler. Det er også å bemerke at branntakstforretningen som ble avholdt i desember samme år, verdsatte huset til bare 400 spesidaler, mens garveriet i branntakstforretningen 5 år tidligere faktisk var verdsatt til 100 spesidaler mer.

Landhandler Olsen gjorde umiddelbart mye for å gjøre bygningen beboelig. I branntakstforretningen av 3. oktober 1855 er bygningen

nu sat i god og meget solid Stand… Huset er paa begge Langsider forsynet med Gesims af Bord med Blikvandrender. Der er foruden Kjelderetagen kun 1 Etage i Høyden med Loft over. Ovennevnte Etage er afdelt i 7 Værelse foruden Gangen. Af disse 7 Værelser er det en ikke endnu fuldstendig indredet, men de øvrige 6 er indvendig betrukne med Bord og Strie betrukne med Papir, og Gulve, Døre, Vinduer og Himling samt Trappe malede. I Etagen er 12 enkelte og 2 dobbelte Døre, 16 Fag Vinduer og en Trappe til Loftet som er afdelt i 5 indredede, med Strie eller Lerred samt papir betrukne Værelser, ligesom et 6te Værelse ikke endnu er indredet. I Loftet er 5 Døre og 6 Fag Vinduer. Foran Hoveddøren er paaført en Trappe og en Gelender af Træ, alt fuldstendig malet. Til Bygningens Beskrivelse tillægges at Værelsene i Hovedetagen er indvendig bordklædt, betrukket med Strie og derefter med Papir som ovenfor anført.. Bygningen er som i den eldre Forretning anført opført vestlig paa Værket i Gjøvig og staar 3 Al. længre i Sydvestenden Verkseier Kauffeldt tilhørende og den 11. juni 1849 assurerede Garveribygning, derunder taxeret for 500 Spd.
 
Postkort fra Apothekerpladsen (1909?). Kauffeldtgården til venstre.

Hele huset er nå taksert til 1410 spesidaler, med andre ord en betydelig verdiøkning. Det er dermed hevet over enhver tvil at det er landhandler Olsens fortjeneste at Kauffeldtgården fikk bestå, mens alle andre hus fra glassverkstiden (med unntak av «Haugen» og Gjøvik gård) ble revet i tiden frem til 1880-årene. Landhandleren hadde også bygget «hesteskur» og pakkbod i 1855. I 1856 kjøpte han dessuten «Garveribygningen» og i 1859 den «saakalte Smedbygning med iværende Indretning». Dermed hadde landhandleren overtatt hele kvartalet 62, altså området mellom Storgata, Glassverksgata og Hunnsvegen. Garveridriften ble ved overtagelsen av bygningen lagt ned i 1856. Den tidligere garver Caspar August Hennigs sønn, Fredrik Søren Hennig, startet da eget garveri i kvartal 47 (Øvre Torvgate). En ny takstforretning av 11. des. 1858 forteller oss hva landhandleren brukte det gamle garveriet til:

Nr. 4 den forannevnte Bygning, der paa Omtaxationsforretning af 9. April 1856 findes beskriven under Nr. 4 ved Forretning paa Gjøvigs nedlagte Glasveærk og den gang tilhørte Fuldmægtig Kauffeldt, men nu kjøbt af Landhandler Olsen. – Bygningen har samme Længde, Bredde og Høide som forhen 34 ½, 11 ¼ og 4 Alen, ligger 2 Alen fra Hovedbygningen Nr. 1 og støder umiddelbar til Hesteskuret Nr. 2 - I Bygningen der nu er indrettet til Bagerie samt til Bondestue for Logerende, findes 9 Værelser, 16 Døre og 15 Vinduer, af Dørene er 2 dobbelte og 14 enkelte, - som tidligere anført er Bygningen af Grundmuur og tegltækt med Kjelder under dens halve Deel; der findes 2 Skorsten og 2 Lodpiber, der fandtes i god Stand. Desforuden en indmurt Bryggepande og 6 Kakkelovne. Loft over hele.

Her hadde Olsen dermed sitt bakeri og overnattingsmulighet for tilreisende. Pakkboden var nå fullstendig innredet og hadde dessuten fått en stall i den øverste ende. Hovedhuset (Kauffeldtgården) hadde nå et værelse mindre i underste etasje, idet en mellomvegg var tatt bort, mens annen etasje var innredet med 4 kvistværelser med kakkelovn, samt 4 avlukker ved sidene og en gang i midten. I hele bygningen fantes nå 12 kakkelovner. Landhandleren med familie bodde og hadde sin butikk her.

Ole Edvard Olsen (1819-1867) og Eleonore Rebecca Olsen f. Bredal (1820-1910) hadde tre døtre og to sønner. Etter sin manns død åpnet Eleonore det første Victoria hotell på hjørnet av Storgata og Hunnsvegen (der dagens Landmarksgården står). I 1877 bygget hun et nytt stort Victoria hotell på hjørnet av Strandgata og Glassverksgata som hun drev med stor dyktighet. Hotellet brant ned i 1963.

Men Edvard Olsen gikk konkurs i 1864, og familien flyttet til Gjøvik Hotell hvor ekteparet ble hotellverter.

Hans eiendom ble solgt til grosserer Fuhr som startet fremleie. I 1865 bodde bl.a. politibetjent O. Amsrud med familie her. Bakermester Hans Berg og gullsmed C. Hovi med familie står også oppført under kvartal 62 gård 1, men det er mulig at de bodde i bakeriet (forhenværende garveribygning). Leietakerne skifter nokså fort. Ved folketellingen i 1870 er her fortsatt bakermester Hans Berg med familie, men nå dessuten malermester Christian O. Heyerdahl med familie. I 1874 blir gården solgt igjen, denne gangen til urmaker Martin Opsahl. I 1875 bor han her med familie og er oppført som handelsborger. Det er flere familier i husene i kvartal 62 gård 1, 31 personer i alt. Forhenværende handelsbetjent Hans Stolpestad kjøper gården allerede i 1876 og fortsetter handelen, men går konkurs i 1880. Han sitter imidlertid med huset til 1885, da gården blir solgt til boktrykker og redaktør Fredrik O. Lange.

Familien Lange

 
Fredrik Olsen Lange (1855-1914).
Foto: Hilda Julin (ca. 1890).

Fredrik Olsen Lange (1855-1914) hadde overtatt Kristians Amtstidende i 1877. Han utviklet avisen til en lønnsom forretning, nå under navnet Gjøviks Blad. Noen skribent, sies det om han, var han ikke, men en våken og gløgg avisutgiver.

Lange var opprinnelig fra Kongsberg, men kom til Gjøvik i 1876. Han var opprinnelig boktrykker. Gjøviks Blad var en Venstre-avis, i likhet med den etter hvert konkurrerende Samhold. I 1885 flyttet han hjem og trykkeri til Kauffeldtgården.

Ved folketellingen i 1885 bodde F. O. Lange med kone og datter, tre boktrykkerlærlinger og tjenestepike i gården. Samtidig drev enkefru Sofie Strand og to døtre en liten kafé i lokalene mot nord. I tillegg nevnes flere familier bosatt i første etasje og på kvisten.

Ved folketellingen i 1900 har ekteparet Fredrik og Kjersti Lange seks barn, samt tjenestepike, typograf og typograflærling i kosten. Kafeen er nå overtatt av Lisa Ihle som holder til her med sønnene Albin (f. 1893, senere kjent instruktør og dirigent), Sverre (f. 1886) og datteren Jenny (f. 1891) samt en tjenestepike. Etter Lisa Ihle var Marie Strandbakke, og omkring 1910 Kristin Harby vertinne.

Folketellingen av 1900 sier at «F. O. Langes Gaard» består av våningshus, sidebygninger, uthus, stall, vedskur, vognskur og boktrykkeri. Vi vet at F. O. Lange søkte om byggetillatelse for en stor leiegård i april 1899. Den ble oppført på tomta til den forhenværende garveribygningen, senere barkeriet. Den ble kalt Langegården.

F. O. Lange døde i 1914 og sønnen Torstein (1886-1959) tok over både avisa og i 1917 også huset. Gjøviks Blad ble solgt til Norsk Landmannsforbund i 1920 og slått sammen med Samhold. Avisa skiftet navn til Vestopland året etter, men Torstein Lange fortsatte som leder av det nye bladet som ble talerør for bondeorganisasjonene og landbruket. Etter krigen tok avisen tilbake det gamle navnet Samhold.

I 1920-årene brant annen etasje på gården, og loftsetasjen ble noe forandret, blant annet ble det satt inn andre loftsvinduer.

Gården har i løpet av de årene den har eksistert flere ganger blitt forandret, blant annet er det nå avdekket at det har vært minst ett vindu til på baksiden og det har vært en dør på nordsiden og to vinduer (nå er det tre vinduer der). Vinduene har også blitt skiftet ut flere ganger, de opprinnelige vinduer finnes nå bare i første etasje på baksiden eller vestsiden. På vestsiden har det også vært en annen type dør enn nå. Fotografier viser også at hovedinngangen var annerledes og har blitt skiftet ut med en tofløyet sveitserdør i løpet av familien Langes tid. Flere av de innvendige skillevegger har blitt fjernet i årenes løp.

Etter at Torstein Lange døde i 1959, satt familien med huset til 1965.

Kauffeldtgården og Gjøvik kommune

 
Gården i 2007, da Hilde Svae akkurat hadde åpna kafé her. Foto: Mahlum.

I Lange-familiens tid ble huset kalt Langegården. Gjøvik kommune kjøpte gården 1965 og endra navnet til Kauffeldtgården for å knytte den nærmere til sin byggherre Caspar Kauffeldt. Året etter ble den fredet.

Etter at kommunen tok over gården, var det mange ulike virksomheter som holdt til her. Gjøvik tiltaksråd og turistkontor holdt hus i Kauffeldtgården, videre Gjøvik næringsråd samt en kunsthandel og et galleri. Gjøvik historiske samlinger flyttet inn i 2001, og her var fram til 2006 museets administrasjon samt en del av fotosamlingen. Etterpå har Hilde Svae drevet kafé og galleri i Kauffeldtgården.

I 1994 var bygningen i dårlig forfatning, med taklekkasje og store skader på murverket. Grunnmur og tak ble reparert, og det ble kultet og isolert rundt bygningen. I 1995 startet restaureringsarbeidet på kjøkkenet. Under glassfiberbelagte plater ble det avdekket skillevegger i utmurt bindingsverk. Veggen mot øst ble nå påført den opprinnelige okergule limfargen og skilleveggen mot sør ble gjenoppbygget i utmurt bindingsverk. På kjøkkenet ble også funnet spor av skorsteinsformen på den tidligere grua. Begge kjellere hadde jordgulv, men den søndre kjelleren ble restaurert i 1995 og fikk nystøpt gulv med varmekabler.

I 2004 startet en undersøkelse av bygningens yttervegger ved arkitekt Hans Jacob Hansteen med anbefalinger til fremtidig restaurering og vedlikehold av fasadene. Første restaureringstrinn ble utført i 2006. Arbeidet fortsetter i 2008 og 2009.

Kilder

 
Kauffeldtgården fotografert 2014.

Eksterne lenker

Koordinater: 60.79531° N 10.69202° Ø