Kjeller flyplass etableres
Etableringen av Kjeller flyplass skjedde nokså bardus i 1912. Flyplassen rundet nylig hundre år, og høsten 2015 ble det kjent at Forsvarets fagmilitære råd anbefaler hel eller delvis nedleggelse av Forsvarets virksomheter på Kjeller. Videre bruk av flyplassen vil bli nøye vurdert. Et nærmere blikk på omstendighetene ved etableringen i 1912 har derfor fått en fornyet aktualitet.
Sentrale spørsmål rundt etableringen
Her er noen av forholdene det er naturlig å se nærmere på:
- Ble Stortinget forelagt alle relevante opplysninger før beslutningen ble fattet?
- Betegnelsen ”Flyvevæsen” ble ikke nevnt for Stortinget før i 1913.
- Skulle flyplassen sortere under Hæren eller Marinen eller begge?
- Var sikkerhet mot flom i Øyeren vurdert?
- Vann- og avløpsforhold var ikke avklart, og krevde i 1917 en egen Stortingsbehandling.
- Allerede to år etter starten var 1. verdenskrig (1914-1918) et faktum.
Ut over dette er det flere anekdoter og merkverdigheter å hente fram fra flygingens barndom i Norge. Kjeller flyplass var sentrum for Østlandets landbaserte flyvirksomhet helt fram til Oslo lufthavn Fornebu sto ferdig i 1939.
Hvordan oppsto tanken om en flyplass?
Noen grunnleggende omstendigheter rundt etableringen:
- Bare ni år var gått siden brødrene Wrights første flytur.
- Det var bare sju år siden unionen med Sverige ble oppløst.
- En gryende forståelse for at fly kunne utnyttes militært gjorde seg gjeldende. Men kavaleriet mente militær bruk av fly var lite aktuelt. De kunne skremme hestene!
Stor forsvarsinteresse
Likevel var det mange som innså flyenes militære muligheter, og flere enkeltpersoner foretok seg noe med dette. Både en gruppe nordmenn i Frankrike og en generell landsinnsamling sørget for at penger ble stilt til disposisjon. I Stortingsproposisjon nr 147 – 1913 er dette presentert slik:
«Efterat denne ekstraordinære bevilgning var git (i 1912), fik departementet i slutningen av juni fra Norges minister i Paris meddelelse om at der blandt nordmænd i Frankrike var indsamlet de fornødne pengemidler til indkjøp av et aeroplan som gave til militæretaten. Kort tid efter blev av ”Landsindsamlingen til luftflaate” stillet til Forsvarsdepartementets disposition de nødvendige midler til anskaffelse av nok et aeroplan.»
I Stortingsproposisjon nr 147 – 1913 heter det videre:
«Om ekstraordinære bevilgning til forsvarsvæsenet»
Saken ble fremmet med henvisning til st. prp nr 107 – 1912.
«For ovennævnte ekstraordinære bevilgning (…) er der i løpet av juli og august 1912 utdannet i Frankrike ved Maurice Farmans flyveskole 3 officerer av hæren, nemlig ritmester Thaulow, ingeniørkaptein Sem-Jacobsen og premierløitnant i infanteriet Sejersted samt 1 officer av flaaten – kaptein i marinen Dehli (premierløitnant i marinen Dons hadde før paa eget initiativ utdannet sig som flyver i Tyskland).»
Og videre:
«Departementet har derfor fundet det nødvendig at træffe en foreløbig ordning med hensyn til flyvningen i indeværende budgettermin og har i den anledning ved de utdannede flyvere latt iværksette rekognosceringer for at finde en hensigtsmæssig beliggende og brukbar flyveplads. Flyverne anbefalte med tilslutning av generalinspektøren for ingeniørvaabnet trakten om Lillestrøm som det efter terrængforhold og beliggenhet heldigste sted. Overensstemmende med deres forslag har departementet derefter midlertidig latt leie en flyveplads paa gaarden Kjellers grund ved Lillestrøm. Leieavgiften utgjør ca. kr. 800,00 for 5/4 aar – nemlig for tiden fra 12te september 1912 til 31te december 1913 – for 40,48 maal dyrket 1ste klasses mark og ca. 30 maal beitemark.
For at kunne fortsætte flyvningen høsten og vinteren utover samt anordne fornøden verksteddrift har det været nødvendig at bygge paa flyvepladsen et skur for de to aeroplaner med tilstøtende verkstedsrum samt paaklædnings- og opholdsrum for flyvere og mekanikere. Kontrakt om opførelse av dette hus blev avsluttet med Strømmen Trævarefabrik for en sum av kr. 8 700,00.»
Proposisjonen hadde en total ramme på kr. 170.000,-. Fly og lønninger utgjør det vesentligste av dette – grunnerverv og bygningsmessige kostnader begrenser seg til mindre enn kr. 50.000.
Hvorfor akkurat Kjeller?
Det var flere årsaker til at valget falt på Kjeller. Et av de viktigere forholdene var strategisk plassering, og ved behandlingen i Stortinget avga miltærkomiteens leder Mjøen følgende sterke uttalelse:
«Hvad flyvepladsen angaar, saa er det særskilte forhold, som har gjort, at man ikke kan vælge den hvorsomhelst. I strategiske henseende er Lillestrøm den heldigste beliggende flyveplads, fordi den ligger saadan til, at de innenfor en dags flyvning kan være paa, hvad man kalder de farlige omraader, det vi sige de omraader, man vil ha undersøkt.»
I artikkelen Flyplassens sammenheng med batteriene i Fet drøftes plasseringen i forhold til de nyoppførte forsvarsanleggene i umiddelbar nærhet.
I jubileumsboken om Kjeller flyplass heter det på side 10:
«Kjeller blir oppdaget
Søndag 8. september 1912 setter premierløytnant Fredrik Chr. Sejersted og rittmester Henrik Thaulow, to nybakte flygere, seg på toget til Lillestrøm for å dra på befaring etter en høvelig, militær flybase. Det var ingen tvil om at flybasen måtte holde til i nærheten av hovedstaden, og Nedre Romerike var spesielt i søkelyset. Historien sier at de hadde med seg sykler og syklet rundt i området rundt Lillestrøm for å rekognosere. De fant et område tilhørende Kjeller gård som målte ca. 40 x 100 meter, og som syntes å være velegnet. Eierne var positive til utleie, og forslag om dette ble sendt Forsvarsdepartementet som gikk med på forslaget, og også godkjente at det ble ført opp et provisorisk flyskur (hangar) med et lite verksted og oppholdsrom.»
Det er nok grunn til å spørre hvor tilfeldig denne rekognoseringsturen egentlig var. Nils Claus Ihlen hadde så sent som i 1910 ervervet Kjeller gård sammen med Martin Hansen Brøther. Ihlen var en mann med mange kontakter både lokalt og sentralt. Han eide Strømmens Værksted, og hadde i tur og orden rukket å være både ordfører i Skedsmo, stortingsrepresentant og arbeidsminister. Senere ble han også utenriksminister (1913-1920).
Ihlen var godt inne i samferdselsspørsmål. Han hadde for eksempel arbeidet med planene både for den nye Strømsveien fra Lillestrøm til Furuset og for Dovrebanens realisering. Både som privatperson, lokalpolitiker og rikspolitiker kunne han se fordeler ved at Kjeller ble valgt. Det skal heller ikke utelukkes at han så distrikts- og industripolitiske fordeler ved at Kjeller ble foretrukket istedenfor at verkstedvirksomheten ble knyttet opp til våpenfabrikken på Kongsberg. I proposisjonen holder da også departementet en direkte tone rundt lokaliseringsvalget: ”Departementet (…) har i den anledning ved de utdannede flyvere latt iværksette rekognosceringer for at finde en hensigtsmæssig beliggende og brukbar flyveplads.” Det er vel ikke utenkelig at Ihlen kunne hatt en kontakt eller to med noen i Forsvarsdepartementet på et eller annet tidspunkt i saksforberedelsene.
Vannforsyningen var uteglemt
Det må ha vært litt pinlig å måtte innrømme at vannforsyningen ikke var ivaretatt. Så sent som i 1918 måtte Stortinget bes om kr 100.000 til dette – en solid tilleggsbevilgning når vi sammenlikner med de investeringer man foretok fem år tidligere. Saken ble fremmet slik:
«1918, 21. mars. Sak nr 11.
Indstilling fra militærkomiteen om bevilgning til vandanlæg paa Kjeller flyveplads.»
Etter en lang diskusjon ble saken utsatt til 20. april.
Komiteen hadde innstilt slik:
«Stortinget samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100 000,00.»
Sak nr. 73 om «Vandanlæg paa Kjeller flyveplads» i Stortinget 21. mars 1918
Den meget pågående representanten Gausdal ba straks om ordet:
«Jeg er under denne saks behandling nødt til at gjøre Stortinget oppmerksom paa et forhold, hvor jeg synes Stortinget har al grund til at ta affære. Da denne sak var under behandling i komiteen, forlangte jeg fra forsvarsdepartementet at faa overlevert alle sakens dokumenter, som angikk kjøp og leie av hele eller delvise parceller av Kjeller flyveplads. (…) Men det staar klart for min hukommelse, at det gjentagende i begyndelsen blev reist tvil om vandforholdene på Kjeller flyveplads, og vi vet at Kjeller flyveplads, som jeg har anført i mit særvotum i indstillingen, er paatvunget Stortinget, uten at det har været spurt om det, idet administrasjonen har handlet paa egne vegne uten at forelegge saken for denne forsamling.” – Hvorpå han fremmet et utsettelsesforslag.
Sak nr 73 ble tatt opp til votering 20. april samme år. Under debatten sa Gaustad bl. a. dette:
« (…) erhvervelsen av Kjeller som flyveplads er en stor feil. Jo mer forholdene utvikles der oppe, desto mer klart blir det, at kjøpet av Kjeller som flyveplads er en feil, og at man ikke kan opnaa det, man har ventet av den plads. (…) Imidlertid er det ikke bare vandforsyningen der oppe som er en vanskelig ting at løse, men plassen er heller ikke av den beskaffenhet, at den tilfredsstiller de fordringer, som utviklingen av et flyvevæsen maa kreve. Jeg skal peke paa enkelte ting. Den lille slette man hadde til at begynde med kunde tjene sit formaal saalænge landet ikke eiet mer end 1 eller 2 flyvemaskine, og der ikke var mer end 1 eller 2 flyvere, som skulde øve sig nu og da, men hvis flyvevæsenet skal kunde utvikle sig tilfredsstillende – og det militære flyvevæsen vil kanske komme til at danne grundlaget for et flyvevæsen, som i fremtiden skal tjene landets kommunikationer som grundlag – sa er pladsen ikke engang tjenlig som flyveplads. For det første er den for liten. Det areal, som staten har sikret sig, er ca. 700 maal. Men størsteparten av dette areal maa paakostes betydelige summer til drænering, planering osv, hvis det skal bli tjenlig som øvelsesplads.
Men der er endnu andre mangler. Flyvepladsen paa Kjeller ligger saa lavt i terrænget, at vand fra Øieren og tilstøtende elver saa at si har gjennomsyret hele jordbunden, saa det er i grunden en myr altsammen, hvilket har tilfølge, at der over Kjeller flyveplads, specielt da om morgenen fr kl 4 og utover til henimot middag, ligger taake over pladsen, og ingenting vil være verre end taake over flyveplads.»
Etter en meget lang debatt endte det med at komiteens innstilling ble vedtatt mot 15 stemmer. Innstillingens ordlyd var slik:
«Stortinget samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100 000,00.»
Det ble på ny en lang debatt, der det i skarpe ordelag ble påtalt at en så vidt viktig del av anlegget ikke var tatt med allerede fra prosjektets oppstart i 1912-13. Flere mente at man ikke hadde noe valg, og bare måtte vedta innstillingen slik den nå forelå.
Ved voteringen ble innstillingen vedtatt mot 15 stemmer.
Kjeller hadde vanskelige grunnforhold
Deler av flyplassområdet besto av myr med lav bæreevne. Elva Sogna delte opp arealene, og hyppige flommer i Nitelva kunne ofte forårsake oversvømmelser som umuliggjorde flybevegelser i mange dager. I de første årene hadde dette mindre betydning, fordi plassen var delt opp i to-tre mindre felt som ble operert adskilt. Men etter hvert som det kom større fly ble kravet til både rullebanelengde og bæreevne større, og oppfyllingsarbeider ble igangsatt. Skissene viser en del detaljer rundt dette. Kjeller mottok gjennom hele 12 år store mengder av søppel og annen fyllmasse fra Osloområdet. Beskaffenheten av disse fyllingene utgjør i dag et usikkerhetsmoment ved planleggingen av mulige nye anvendelser av de berørte områdene.
I artikkelen Tyske forberedelser før 9. april er det dokumentert at tyskerne var fullstendig klar over at forholdene var vanskelige. De hadde åpenbart planene klare for hvordan de skulle løse problemene med omfattende spuntearbeider og bygging av en solid trerullebane på nesten 12.000 kvadratmeter.
Felles eller særskilt «flyvevæsen» for hæren og marinen?
Det ble i proposisjonsteksten foretatt en inngående drøftelse av hvorvidt man skulle etablere ”Fælles eller særskilt flyvevæsen for hæren og flaaten”.
Departementet oppsummerer på side 21 i proposisjon 147 slik:
«Som tidligere nævnt har kommanderende general, generalstaben og generalinspektøren for ingeniørvaabnet uttalt, at flyvevæsenets centraletablissement (hovedstation) bør henlægges til trakten ved Lillestrøm, og den centrale flyveplads i det trondhjemske bør henlægges til trakterne om Værnes, idet disse steder efter sin beliggenhet m. v. er utpekt som de heldigste for dette øiemed.» I dag vet vi at Kjeller ble underlagt Hæren. Av drøftelsene fremgår at man ved en fellesløsning ville benytte Øyeren som sjøflyhavn.
Lastebilanskaffelse
For midler som ble stilt til rådighet av landsinnsamlingen ble det kjøpt inn en lastebil av merket Lorraine-Dietrich. Kjøpet ble begrunnet slik:
«Verkstedautomobilen mener generalstaben er helt paakrævet, idet denne ved at følge flyvegruppen kan sætte sidstnævnte i stand til at foreta mindre reparationer i tilfælde av uheld og bræk, hvorved man undgaar at fragte en maskine helt til hovedstationen.»
Det var et paradoks at vektrestriksjoner på den tiden ikke tillot lastebiler å benytte Skedsmos veinett.
Stor detaljeringsgrad i Stortingsdokumentene
Proposisjonsteksten går betydelig lengre ned på detaljnivå enn det som er vanlig i våre dager.
Her nevnes for eksempel:
«2 aeroplaner, 1 par flottører, reservemateriel, (…) luftskruer, (…) Videre 1 flyveskur , (…) vedbod med W.C. og pissoir (…)»
Innstilling fra militærkomiteen i 1913
I «Tillæg 9 til indstilling S. X – 1913» heter det i «Indstilling fra militærkomiteen angaaende ekstraordinær bevilgning til forsvarsvæsenet»:
«Komiteens flertal er derfor med departementet enig i, at der bør opsættes et militært flyvevesen og oprettes en flyveskole, og da de militære autoriteters uttalelser gaar ut paa, at den paa ”Vestre Kjeller” gaard ved Lillestrøm foreløpig leiede flyveplads er strategisk heldig beliggende, er komiteens flertal enig i, at der av nævnte gaards grund overensstemmende med departementets forslag indkjøpes et areal av 163,2 maal for en pris av kr 28 000,00 til etablissement for hærens flyvevæsen.»
Mange nye ord å forholde seg til
Stortingsproposisjonene av 1912-13 røper at man sliter med å finne egnede begreper på det nye fagområdet. Her er noen eksempler.
1912 | I dag |
---|---|
Aeroplan | Fly |
Flyveapparat | Fly |
Maskine | Fly |
Hydroaeroplan | Sjøfly |
Luftskrue | Flypropell |
Automobil | Bil |
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjeller flyplass 75 år. 1912-1987. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Modalsli, Sigbjørn: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år. Kjeller 2012.
- Stortingsproposisjon nr 147 – 1913. Om ekstraordinære bevilgning til forsvarsvæsenet.
- Tillæg 9 til indstilling S. X – 1913.
Muntlige kilder
- Roald Hansen
- Knut Kinne
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |