Koothu

Koothu (tamilsk: கூத்து, oversatt: dans eller forestilling) eller kuttu er en eldgammel tradisjonell kunstform hvor historier formidles gjennom sanger, dans og musikk. Denne kunstformen er en viktig del av den tamilske kulturhistorien og er i dag spesielt utbredt i distriktsområder i Tamil Nadu (India) og på Sri Lanka.

Fremføring

Måten koothu gjennomføres på varierer i stor grad. Religøse dikt, tradisjoner, kulturelle uttrykk og krig er bare noen av tingene som kan fortelles gjennom koothu-forestillinger. Det kan brukes religiøse tekster slik som Ramayanam og Mahabharatam eller lokale myter. Vanligvis består koothu kun av sang og ikke dialog. Artistene som fremfører koothu er som regel kledd i komplekse kostymer.

I moderne tid har det også blitt vanlig å ta opp ting som miljøproblemer, ulikhet, viktigheten av god hygiene og andre dagsaktuelle temaer gjennom koothu. Dermed har koothu blitt en viktig kilde for spesielt distriktsbefolkningen. Koothu har utviklet seg til en viktig kommunikasjonsform.

Litteratur

Selv om det er litt usikkert nøyaktig når koothu-sjangeren oppsto, tyder referanser fra den tamilske litteraturen på at kunstformen er flere tusen år gammel. Referanser til koothu finnes nemlig flere steder i tamilsk litteratur. I den eldste tamilske boken som har blitt funnet (Tolkappiam: mer enn 2500 år gammel), står det beskrevet hva koothu er. I den tamilske sangamlitteraturen (300 år før vår tidsregning) står det skrevet om hvordan koothu ikke bare var for underholdning, men også en viktig kommunikasjonsplattform overfor distriktsbefolkningen, som det ellers var vanskelig å nå. Av denne grunn ble koothu brukt for å lære distriktsbefolkningen om religion og historie. Det blir også beskrevet hvordan litteratur, musikk og skuespill (tamilsk: இயல், இசை, நாடகம்) henger sammen og benyttes for å fremføre koothu. I den tamilske boken Silappatikaram blir det nevnt en form for koothu, kalt Chakyar Koothu, som i dag er veldig populær i den indiske delstaten Kerala. Dette tyder på at koothu allerede på den tiden hadde spredd seg til flere andre områder. Flere vil peke på sangamperioden som gullalderen for koothu-sjangeren, da den i mye større grad var utbredt på denne tiden. Dersom en sammenlikner koothu slik den står beskrevet i gammel tamilsk litteratur med koothu-fremføringen i dag, vil en se at kunstformen ikke har forandret seg i særlig stor grad. Dette er noe av grunnen til at koothu har blitt såpass viktig å bevare for tamiler. Det er en viktig del av deres kulturarv.

Ulike typer koothu

Det finnes flere forskjellige underkategorier av koothu. Forskjellen mellom disse er hva slags type koothu som fortelles. Når tamilier i dagligtalen refererer til koothu, refererer de til enten Therukuttu eller Kattaikkuttu. Selv om begrepene brukes om hverandre i moderne tid, har de historisk sett betydd to forskjellige ting. Mens Therukuttu refererte til mobile forestillinger i en prosesjon, betegner Kattaikkuttu forestillinger som foregikk i et fast rom og varte hele natten.

Ulike typer koothu er blant annet:

Nattu Koothu (handler om tilstanden og kulturen til forskjellige folkeslag i det tamilske land)
Kuravai Koothu (handler om tilstanden og kulturen til forskjellige folkeslag i det tamilske land)
Valli Koothu (handler om tilstanden og kulturen til forskjellige folkeslag i det tamilske land)
Samaya Koothu (fokus på religiøse emner)
Porkalla Koothu (handler om kampsport og krig i landet)
Pei Koothu (handler om kampsport og krig i landet)
Thunangai Koothu (handler om kampsport og krig i landet)

På grunn av emigrering og okkupasjoner (spesielt på grunn av okkupasjonen av Chola-dynastiet rundt 500-tallet) har koothu spredd seg til flere ulike områder. Blant annet praktiseres en versjon av koothu i den indiske delstaten Kerala.

I Norge

I Norge er det ikke vanlig å gjennomføre koothu langs gatene, grunnet de praktiske forholdene. Allikevel gjennomføres tradisjonen under en rekke høytider og arrangementer. Koothu er en del av identiteten og tradisjonene til tamiler, som mange mener det er viktig å ta vare på. Av denne grunn er det mange tamiler over hele verden som jobber med å holde i live denne meget unike tradisjonen.