Tamilsk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Starten på 1. Mosebok i en tamilsk Bibel fra 1723, trykt i den dansk-norske kolonien Trankebar.

Tamilsk eller tamil er språket til folkegruppa tamilene, med kjerneområde i delstaten Tamil Nadu i India og det nordøstlige Sri Lanka. Det er også mange tamiltalende migranter ellers i verden. I Norge er de aller fleste av de omkring 13 000 innbyggerne med srilankisk bakgrunn tamiler. Totalt er det omkring 80 millioner mennesker som snakker språket, hvorav omkring 65 millioner i Tamil Nadu. Det er ett av 22 offiselle språk i India, og siden 1987 ett av to offisielle språk på Sri Lanka. Den nærmeste språklige slektningen av tamil er malayalam, som er hovudspråket i den indiske delstaten Kerala.

Tamil er et dravidisk språk. Den første formen, proto-tamilsk, utvikla seg trolig fra proto-sørdravidisk omkring det 3. århundre før Kristus, og de første skriftlige bevisene kommer kort tid etter dette. Tamilsk har den eldste ikke-sanskritiserte indiske litteraturen. Moderne tamilsk oppsto omkring år 1600.

Tamilsk har et eget alfabet, tamiḻ ariccuvaṭi, med 247 tegn. Tretti av dem er bokstavtegn: Fem korte og fem lange vokaler, to diftonger og atten konsonanter, der konstantene deles i 3 etter talemåten. Det er også ett diakritisk tegn som kombineres med disse for å angi uttale. Resten av tegnene er glyfer som inneholder en konsonant og en vokal som til sammen blir en stavelse. Dette er 216 bokstaver. I tillegg har vi en "ayde" bokstav kalt ahenam "ஃ". En særegen bokstav som bare finnes i det tamilske språket er zha "ழ". Skriften er altså en blanding mellom bokstav- og stavelsesskrift. Den store mengden tegn betyr at hvert tegn er fonetisk entydig, så kan man tegnene vil det aldri være tvil om uttalen. Samtidig fører det til at transkribering av tamilsk kan være komplisert. Skriften leses fra venstre mot høyre. Enkelte av tegnene ble henta fra sanskrit, mens andre er utvikla spesielt for det tamilske språket.

1. århundre

I den tamilske sangam litteraturen finner vi lite innblanding med andre språk. Etter det første århundre ser vi at det tamilske språket i større grad har utviklet seg ved å få låneord av andre språk. Før dette hadde språket flere særegne egenskaper som gjenkjennes i dagens tamilsk. Dette er blant annet flertallsbøying av substantiv og tidsbøying av verb.

6. århundre

I tekstene fra det 6. århundre ser man at teksten i større grad har brukt låneord, hovedsakelig fra India, for å gjøre språket lettere. Ord som ble brukt i tekstene, ble senere brukt muntlig og ble en del av språket.

Bøker

Det tamilske språket har flere kilder fra flere århundrer tilbake, som viser dets egenskaper. I grammatikken har vi bøker som "Tholkappiam" og "Nannul", mens i litteraturen har vi "Silappathikaram", "Manimekellai" og "Thirukkural" fra Tamil Sangam-litteraturen. I tillegg har vi tekster som kan dateres til 300 f.v.t. Dette er blant annet skrifter på steiner og fra andre land.

Litteratur