Krigsminnesmerket ved Løten kirke

Krigsminnesmerket ved Løten kirke er en bauta med navnet på de ti fra Løten kommune som falt under andre verdenskrig. Bautaen er i en særstilling blant minnesmerkene fra denne krigen ved at det ble reist allerede i oktober 1941, i krigens andre år. Opprinnelig hadde det seks navn, mens de fire siste er tilføyd senere.

Krigsminnesmerket står på Løten kirkegård, like ved kirken.

Foto: Chris Nyborg (2014).

I oktober 1941 var Tyskland på frammarsj. Tyskerne hadde angrepet Sovjetunionen på sommeren, og vendepunktet ved Stalingrad hadde ennå ikke kommet. I Norge hadde frontene hardna betydelig til, blant annet med unntakstilstanden og henrettelsene av Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen samme måned. Allikevel valgte løtensokningene å avduke en minnebauta søndag 19. oktober, i forbindelse med en minnegudstjeneste over de falne.

Arbeidet med bautaen ble utført av en komité bestående blant annet av major Alv Kjøs, sogneprest Paul Emil Rynning og disponent Olav Imset. Kjøs var styreformann på Løiten Brænderi, der også Imset jobba. De lot arbeidere derfra gjøre arbeidet med å sette ned sokkelen. Dette skjedde i arbeidstida, da det var minst sannsynlig at tyskere eller NS-folk ville begynne å undre seg over graving på kirkegården. Det ble ikke gjort noen offentlig annonsering av avdukinga, men folk gikk mann av huse på den grå søndagen for å være tilstede - jungeltelegrafen må ha gått for fullt.

Rynning holdt en preken over ordene «Ingen har større kjærleik enn at han gjev livet for venene sine». Han la i prekenen vekt på det positive, som fedrelandet, kall, ære og offer, mens han ikke sa noe direkte om de man kjempa mot. Det var allikevel tydelig hvor presten sto i striden, og han var da også en av prestene som ble fratatt embetet senere, uten at bautaen hadde noen direkte innvirkning på den avgjørelsen. Menigheten sang «Gud signe vårt dyre fedreland», «Ja, vi elsker» og «Gud signe Norigs land», men man avsto fra å synge kongesangen. I Amund Trættebergs minneartikkel om avdukinga fortelles det at sola skinte gjennom da menigheten kom ut av kirken for å avduke bautaen etter minnegudstjenesten.

Alv Kjøs holdt en avdukingstale, og Løiten Musikforening spilte. Kjøs fortalte om de seks hvis navn var hogd inn, og uttrykte medfølelse med familiene som hadde mistet sine kjære. Duken over bautaen var et norsk flagg, som Kjøs tok av. Han overleverte så bautaen fra komitéen til menighetsrådet ved August Fiddan. Gustav Askim holdt en takketale på vegne av de pårørende. Etter seremonien ved bautaen gikk de frammøtte så i prosesjon rundt til de falnes gravsteder. I spissen gikk rittmester Morthoff, som leste opp hver enkelts data ved gravene.

Midt under seremonien kom en syklist i stor fart, hoppa av sykkelen og la en krans ved bautaen for så å kaste seg på sykkelen igjen og forsvinne. Det har aldri blitt klart hvem dette var, men det må ha vært et sterkt innslag under seremonien.

Man hadde frykta reaksjoner fra nazi-myndighetene på bautaen, men det kom ikke noen. Hadde det blitt oppdaga av feil personer før den var avduka kunne det nok skjedd noe, men når den først var reist var det nok vanskelig for NS å gripe inn uten å lide et PR-nederlag.

Navnene

Da bautaen ble reist var det seks falne løtensokninger, og senere kom det til ytterligere fire hvis navn ble lagt til. Alle er oppført med navn og fødsels- og dødsdato, uten ytterligere opplysninger. I nedenstående liste er det lagt til opplysninger om yrke og om omstendighetene rundt deres offer.

De seks oppprinnelige navnene var:

• Mathias Bergset, f. 1. juli 1915, d. 13. april 1940. Snekker. Meldt savna 13. april 1940 under tjeneste ved Gardermoen, funnet død på Nannestad 10. juni 1940.
• Erland Andreassen, f. 20. mars 1917, d. 15. april 1940. Gårdsarbeider. Falt i kamp ved Strandlykkja.
• Kristian Askim, f. 9. mars 1911, d. 17. april 1940. Gårdsbestyrer. Falt i kamp ved Bjerke skole i Grue.
• Lorang Andreassen Marken, f. 28. september 1910, d. 21. april 1940. Fabrikkarbeider. Tatt som krigsfange ved Haug kirke, skutt som represalier sammen med fem andre fanger.
• Osvald Grøndahl, f. 29. november 1906, d. 23. april 1940. Skogsarbeider. Falt i kamp i Hakadal.
• Kåre Roko, f. 3. mars 1918, d. 26. april 1940. Skogsarbeider. Såret i kamp på Ringsaker, døde på Oppland fylkessjukehus på Lillehammer.

De fire som ble tilføyd senere var:

• Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.
• Ottar Lie, f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i NKP. I motstandsbevegelsen, arrestert på Vikersund og skutt på Trandumskogen.
• Gunnar Asmund Spangen, f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved Drammen.
• Jørgen Tangen, f. 2. august 1885, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.

Kilder

• Trætteberg, Amund: «Bautaen over våre falne: Noen minner i forbindelse med avdukingen» i Lautin 1981. Utg. Løten Historielag. Løten. 1981.
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 2 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1951, bd. 4 Digital versjon på Nettbiblioteket