Leksikon:Arkiv

Se også arkiv i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.

Arkiv (gresk archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger:

I. En persons eller institusjons arkiv, for eksempel rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et arkiv inneholder da skriftstykker som er kommet dit som et resultat av arkivskaperens virksomhet.

II. Et samlingssted for forskjellige arkiv. Det er i denne betydning ordet forekommer i riksarkiv, stats­arkiv, kommunearkiv.

III. Arkivbygning.

IV. Samling, for eksempel Norsk Målførearkiv, Norsk Stadnamnarkiv.

V. I titler på periodika i omtrent samme betydning som magasin, for eksempel Arkiv for nordisk filologi.

I den spesifikke arkivterminologi brukes ordet enten om arkivinstitusjonen eller om de enkelte arkiv, det vil si de som er resultatet av en persons eller institusjons virksomhet.

Innføringen av skrift i forvaltningen og framveksten av faste administrasjonssentra dannet grunnlaget for et norsk riksarkiv i middelalderen. I Sverres saga fortelles det at kongen i 1195 lot skrive opp alle eiendommer på Orknøyene og Hjaltland som hadde tilhørt de menn som falt under slaget i Florvåg. Et slikt eiendomsregister (jordebok) ville høre naturlig til i et riksarkiv. Den eldste forordning om arkivariske forhold i sentraladministrasjonen finner vi i Magnus Lagabøtes Hirdskrå fra 1270-årene. Her bestemmes det at kansleren skulle oppbevare kongens segl, utferdige kongens brev og føre bok over krongodset. På 1300-tallet ble en stor del av arkivsakene som angikk den norske stat, samlet på Akershus, som ble reist i Håkon V.s tid. Dronning Margrete nevner i en instruks for Erik av Pommern av 1405 fateburet på Akershus hvor det skulle være gamle kongebrev, regnskaper og register over krongodset. Hun ønsket at disse sakene skulle sendes til Danmark. Imidlertid var det et norsk arkiv på Akershus gjennom hele unionstiden, og det norske riksarkivet hadde tilhold der fram til 1866.

I første del av unionen med Danmark ble det sendt avskrifter av brev fra Akershus til København; også mange originale dokumenter som bare angikk norske forhold, ble i denne tiden brakt ut av landet. Et norsk ønske om å gi Akershusarkivet status av riksarkiv mot slutten av 1400-årene, førte ikke fram.

Arkivet på Akershus var ikke stort. I 1487 er det nevnt to gamle kister med brev, i 1488 en kiste og et skrin. På 1500-tallet nevnes nå og da brevkistene på Akershus, men mye gikk sannsynligvis tapt da borgen brant i 1527. Bare 25 akershusbrev fra tiden før 1388 er blitt reddet.

Etter 1572 vokste det fram et nytt arkiv på Akershus i tilknytning til stattholderembetet. (Dagens norske riksarkiv kan betraktes som en fortsettelse av dette arkivet). Til stattholderen ble det sendt inn protokoller og aktstykker fra lagtingene, sorenskrivere, overhoffretten og stiftamtmannen. Disse lokale embetsarkiv kan ha sammenhengende rekker med arkivalia fra 1660-årene. En del geistlige småarkiv fra tiden før reformasjonen er også bevart. En annen arkivavdeling på Akershus nevnes også på 1600-tallet, det er det militære arkiv.

De eldste arkivsakene på Akershus lå i 6 brevkister, og i 1622 ble disse kistene registrert (jamfør Akershusregisteret 1622 utgitt av Den norske historiske Kildeskriftkommission), men en gang på 1700-tallet gikk også disse sakene tapt. De yngre arkivalia på Akershus ble bedre bevart. I perioden 1588–1661 ble dette arkiv registrert ved hvert skifte av stattholder. Disse oversiktslistene (designasjoner) forteller at størsteparten av arkivet fra denne perioden er bevart. Akershusarkivet vokste sterkt i denne perioden. Etter 1661 var det den norske kansellisekretæren (slottsskriveren) som hadde tilsyn med dette arkivet. I 1739 ble imidlertid «det norske Cancellie» nedlagt, og arkivet på Akershus ble uten fast tilsynsmann fram til 1782, da det ble nedsatt en kommisjon som skulle ordne og registrere arkivet på nytt, men arbeidet ble ikke satt i gang før i 1790. Først i 1840 ble det opprettet et fast embetsverk som skulle ta seg av de norske arkivsakene. P.Ø.S.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.