Orknøyene
Orknøyene (norrønt: Orkneyjar) er ei skotsk øygruppe, i de britiske øyer, skilt fra nordkysten av Skottland ved et 10 km. bredt sund (Pentland Firth). Øyene har et areal på ca. 990 km², med rundt 22 100 innbyggere (2014). Øyene er under navnet Orkney Islands en administrativ region i Skottland, med administrasjonssenter i Kirkwall på den største øya, Mainland.
Tidlig historie
Rundt år 800 begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene. Navnet Orknøyene er en blanding av keltisk og norrønt; det første leddet er trolig navnet på en stamme som holdt til der, mens nordmenn føyde til ey, 'øy'. Mens vi på moderne norsk bare har oppdatert det andre leddet, kalles øygruppa på engelsk egentlig 'Orknøy-øyene'.
Ifølge tradisjonen dro Harald Hårfagre på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til Ragnvald Mørejarl, som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, St. Magnus Orknøyjarl og St. Ragnvald Orknøyjarl, blant dem. Under Olav den hellige begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under Magnus Berrføtt. Da erkesetet i Nidaros ble oppretta i 1153, ble øyene lagt under dette. Shetland var en del av Orknøyjarlenes område fram til 1195, da dette området ble lagt direkte under den norske kongen.
Øyene ble i 1397 forlent til den skotske jarl Sinclair, hvilket ble det første skritt mot skotsk herredømme. Både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av Christian I i 1468/1469, for å betale datterens medgift. De ble lagt under erkebispedømmet St. Andrews i 1472. Så sent som i 1567 anerkjente det skotske parlamentet en plikt til å opprettholde norske lover og sedvaner på øyene, men skotsk rett tok etter hvert over. Det eneste elementet som holdt seg fra norsk lov var odelsretten, som ble opprettholdt med henvisning til Magnus Lagabøtes landslov.
Det norske språket ble brukt gjennom hele middelalderen, men fikk etter hvert konkurranse fra lavskotsk. Folkemålet norn var ennå i bruk på 1700-tallet. Mange stedsnavn og enkeltord i den lokale dialekta har norrønt opphav.
Andre verdenskrig
Under okkupasjonen 1940–1945 gikk en del av Nordsjøfarten over Orknøyene.
Ved St. Olaf's Cemetery ved Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere. Fire av de gravlagte er ikke identifisert, og deler ett gravminne. 15 gravlagte er navngitte, med hvert sitt gravminne:
- Berner Severin Berntzen (1894-1940), sjømann og krigsseiler.
- Adrian Bjaarstad (1898-1940), sjømann og krigsseiler.
- Johan Oluf Bransvik (1917-1940), sjømann og krigsseiler.
- Anders Martin Gulliksen (1887-1940), sjømann og krigsseiler.
- Stian Hansen (1918-1940), sjømann og krigsseiler.
- Martin Anton Holmen (1921-1940), sjømann og krigsseiler.
- Storm Louis Jensen (1900-1940), sjømann og krigsseiler.
- Carsten Larsen (1916-1940), sjømann og krigsseiler.
- Harry Camillo Lier (1896-1940), sjømann og krigsseiler.
- Trygve Lund (1897-1940), sjømann og krigsseiler.
- Arthur Meier Melkersen (1897-1940), sjømann og krigsseiler.
- Søren Knutsen Nesse (1908-1940), sjømann og krigsseiler.
- Thorvald Severin Rasmussen (1908-1940), sjømann og krigsseiler.
- Martin Sylte (1907-1940), gårdbruker og soldat.
- Ottar Erling Vabø (1905-1940), sjømann og krigsseiler.
I 1994 var kong Harald og dronning Sonja på Orknøyene, og la da ned kranser på de norske krigsgravene.
På Old Pierowall Churchyard på øya Westray ligger dessuten Nils Jørgen Nilssen (1894-1940), 1. styrmann i handelsflåten, gravlagt.
Ved Kirkwall (men ikke på kirkegården) finner vi også et minnesmerke over seks norske soldater som omkom i en militær flyulykke 31. mars 1945, sammen med sju amerikanerne, som del av Operation Rype, en amerikanskledet sabotasjeaksjon for å stoppe en eventuell tysk troppeforflytning fra Norge mot slutten av krigen. Navnene til de norske omkomne er påført dette minnesmerket, sammen med de amerikanske, men disse er ikke gravlagt på Orknøyene.
Gater og veger oppkalt etter Orknøyene i Norge
- Orknøygata på Vålerenga i Oslo.
- Orknøygata i Stavanger.
- Øvre Orknøygate i Stavanger.
Ny tilknytning til Norge?
Øyrådet på Orknøyene skal i juli 2023 diskutere alternative styringsformer for øygruppa og ett av alternativene er å søke en løs tilknytning til Norge som et selvstyrt område. Et forslag om å avvise saken ble avvist med 15 mot seks stemmer, og spørsmålet om videre styreform ble vedtatt utredet.
En av årsakene er misnøye med den økonomiske støtten øygruppa får i dag fra Storbritannia, og det pekes på den historiske tilknytningen og at Orknøyene og Norge deler en levende og bærekraftig maritim økonomi.
Argumentasjonen viser at bevisstheten om den tidligere tilknytningen til Norge fortsatt er til stede på øyene.
Galleri
Magnuskatedralen i Kirkwall.Foto: Stig Rune Pedersen (2019)
Minnesmerke over norske og amerikanske omkomne ved en militær flyulykke 31. mars 1945 utenfor Kirkwall, som del av Operation Rype.Foto: Stig Rune Pedersen (2019)
Havna i Kirkwall, et kjent motiv fra mange norske sjøfolk.Foto: Stig Rune Pedersen (2019)
Kilder
- Orkney Islands i Store norske leksikon
- Den hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-1115) på Den katolske kirkes hjemmeside
- Den hellige Ragnvald Orknøyjarl (~1100-1158) på Den katolske kirkes hjemmeside
- Skotsk øygruppe vurderer å bli norsk, NRK, 2. juli 2023
- Orkney councillors back plan to explore alternative forms of governance, The Guardian, 4. juli 2023