Baneråd (norrønt banaráð n.) var ifølge Landsloven (IV, 11.) det å råde eller påvirke noen til å begå drap. Banerådsmannen skulle bøte både til kongen og saksøkeren. Gjerningsmannen var likevel å betrakte som hovedansvarlig. I Christian 4. norske lov (III, 10) er begrepet utvidet til det å råde en annen til «at gjøre nogen skade til liff, gods, eller det som en kand haffue skade, skam eller vanære aff». Christian 4. norske lov nevner ingen bot til saksøkeren. I Christian 5. norske lov mangler ordene baneråd og banerådsmann, men loven har en bestemmelse som svarer til de to foregående lovverkene: «Hvo, som raader og tilskynder nogen til at gjøre anden Mand Skade, saa at han derover bliver dræbt, bøde fuld Mandebod..., men sker der anden Skade, da bøde han halv saa meget som den, der skaden giorde.» (C.5. no. lov 6–6–11.) S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
