Leksikon:Brander
Brander, m.
I. Sagblad i en flerbladet oppgangssag (se silkesag).
II. Brander eller brannskip, et (mindre) skip fylt med brennbare og brennende saker og utstyrt med dregger eller liknende i rærne, slik at det kunne hake seg fast i fiendtlige skip. Branderen ble ført i retning av målet av et mannskap som forlot den når den var kommet på kloss hold av fienden, etter først å ha åpnet portene slik at den innestengte ilden kunne gripe om seg. Brandere var i bruk i hvert fall fra 1500- til 1700-tallet. H.W.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |