Leksikon:Byskatt

Byskatt, fellesbetegnelse på flere ulike skatter som ble innkrevd i en kjøpstad (se dette), eller blant kjøpstadens borgere, så vel innenbys- som utenbysboende. Egne byskatter ble innført på 1500-tallet, men ble satt i system som faste, regulære skatter på 1600-tallet og spesielt under eneveldet. De var prinsipielt av to ulike typer: En nær­ingsskatt, som ble betalt av borgerskapet, og en eiendomsskatt, som ble betalt av alle som eide grunn eller hus i kjøpstaden. Skatten på «bruk og næring» utgjorde normalt halvdelen av den utlignede byskatten på 1700-tallet, men i flere byer, blant annet i Kristiansand, ble hele byskatten utlignet under ett, med én sum, på inntekt, formue, hus og grunn. Og det fantes kjøpsteder der ingen eiendomsskatt ble innkrevd, bare skatt på næring og inntekt.

Eiendomsskatten ble også innkrevd etter ulike prinsipper. Mens det i Danmarks kjøpsteder ble innkrevd en grunnskatt fra 1683, la Christian Vs Norske Lov en skatt på eiendommer i kjøpstedene, uten å presisere om skatten skulle ligge på hus eller grunn. Dette førte til svært ulik praksis i norske kjøpsteder. Først i 1787 ble det presisert at alle som eide grunner i kjøpstedene, skulle betale skatt av dem. Imidlertid ble det ikke foretatt oppmåling og taksering av grunnene i alle kjøpstedene, og spesielt i de mindre varierte praksis fra by til by, også etter 1787. Sammen med variasjonene i forholdet mellom nærings- og eiendomsskatt førte dette til at nesten hver eneste av de små kjøpstedene hadde sin egen form for byskatt. Byens skatter ble utlignet av takserborgerne (se dette). F.E.E.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.