Dominica (dies), egentlig Herrens dag, det vil si søndag. Enkelte søndager ble gjerne betegnet med ordet dominica samt begynnelsesordet (-ordene) i vedk. søndags introitus. Det gjaldt særlig disse: dominica esto mihi (fastelavnssøndag), dominica invocavit (1. søndag i faste), dominica reminiscere (2. søndag i faste), dominica oculi (3. søndag i faste), dominica laetare (4. søndag i faste, midtfastesøndag), dominica judica (5. søndag i faste), dominica quasi modo geniti (1. søndag etter påske), dominica misericordia (2. søndag etter påske), dominica jubilate (3. søndag etter påske), dominica cantate (4. søndag etter påske), dominica vocum jucunditatis (5. søndag etter påske), og dominica exaudi domine vocem meam (6. søndag etter påske). H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
