Epitafium, gravskrift, minnetavle over en avdød. Det var først etter reformasjonen, og da særlig fra Frederik II.s og Christian IV.s tid at det ble vanlig å sette opp epitafier i kirkene i Danmark og Norge. På 1700-tallet gikk epitafier etter hvert av moten, men ennå fra slutten av århundret har vi bevart praktfulle epitafier i Norge (for eksempel marmorepitafiet over generalauditør O. C. Wessel fra 1794 i Skjeberg kirke).
De fleste norske epitafier er enkle tretavler. I de eldste epitafier spilte det bibelske motivet hovedrollen, men etter hvert ble det trengt mer i bakgrunnen av portrettet av avdøde og epitafiers ytre utforming som rammen. S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
