Fastelavn (av nedertysk vastelavend, det vil si kvelden før fasten), egentlig bare tirsdag kveld før askeonsdag, men fastelavn er tradisjonelt blitt brukt om de tre siste dagene før fasten: Fastelavenssøndag (fleskesøndag), fleskemandag og feitetirsdag eller hvitetirsdag. Til fastelavenstiden hørte forskjellige matskikker. Skikken med fastelavensris tar egentlig sikte på å fremme fruktbarhet, og har hedensk opphav. Opprinnelig ble fastelavensris bare anvendt på unge, barnløse hustruer. H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
