Hakebørser eller bare haker, kaltes gjerne håndskytevåpnene fra utgangen av middelalderen og fram til begynnelsen av 1600-årene. Hakebørser var store og tunge våpen, og løpet var derfor forsynt med en hake som våpenet kunne støttes på, for eksempel over en mur eller i en såkalt forkestokk (se dette), og som tok av for rekylstøtet under skyting. Alt etter kaliberet ble hakebørser kalt halvhakebørse, enkelthakebørse og dobbelthakebørse. Hakebørser hadde luntelås, som de eldste og mest primitive geværlåsene kalles. Luntelåsen er kjent fra begynnelsen av 1400-tallet, og besto av en hane som førte en brennende lunte til fengkruttet. S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
