Hollandsbjelke, bjelke av gran eller furu som i regelen var bestemt for eksport til Holland, og som var tilhogd på «hollandsk vis», det vil si firkanttelgjet fra rotenden og et stykke oppover, men øverst bare telgjet på to sider. I Holland ble bjelkene dels brukt slik de ankom, dels skåret til bord og planker på sager drevet med vindmøller. Forordning 4. april 1668 spesifiserer dimensjonene: Såkalte tjuealninger er oftest på 14 alen, attenalninger på 12–12 1/2 alen, sekstenalninger på 10–11 alen og fjortenalninger på 9–10 alen. Midtmålet varierer fra over 1 1/2 til under 1/2 holl. fot. Av de spinkleste dimensjonene nevnes også dobbelte tolvalninger på 10–11 alen. Forordning 7. oktober 1728 (Schou II s. 555ff.) omtaler «seksten-alninger» som bare holdt 9 alen. (O. Kristiansen: Penge og kapital s. 147f.) K.F./H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
