Husandakt, kollektiv religiøs samling i hjemmet. Andakt (sml. andaktsøvelse, andaktsbøker) betegner i luthersk terminologi tankenes samling om et religiøst emne, og husandakt er nært knyttet til idealene i det gammellutherske fromhetsliv. Martin Luther anbefalte at husfedre brukte hans lille katekisme (s.d.) i opplæringen av sitt husfolk. I katekismen fantes også bønner til bruk morgen og aften, bordbønner o.l. Flere forordnordninger påla husfedre og husmødre å holde «bønnestund, bønn» daglig (26/9 1626, 27/3 1629, 28/1 1630, sml. kongebrev 24/2 1631 og forordn. 13/1 1741); selve navnet husandakt blir først vanlig på 1700-tallet, da den pietistiske bevegelsen utvikler husandakt til konventikler (s.d.). Til husandakt bruktes etter hvert også bønnebøker, andaktsbøker, postiller og salmebøker (se disse). I mange husstander var husandakt vanlig gjennom store deler av 1800-tallet. Lengst holdt antagelig evangelielesningen julaften seg. A.B.A.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
