Ildstedsskatt, ekstraskatt på ildsteder, påbudt flere ganger. Forordning 1. desember 1699 og 1. juni 1711 krevde 4 mark per ildsted i by og på land, unntatt «den gemene bondes»; ingen skulle betale for mer enn fire ildsteder. Denne ildstedskatt avløste en eldre kvegskatt. Forordning 6. mai 1812 påbød ildstedskatt, beregnet etter værelsets kubikkinnhold, for alle kjøpsteder, ladesteder og utliggerhavner utenom Finnmark; Kongsberg var fritatt. Grunnsatsen var 24 skilling per år for et værelse på 60 kubikkalen, økende med 1 skilling for hver femte kubikkalen over 60. Værelsene skulle oppmåles av to utnevnte menn, eller man kunne bygge på oppmåling foretatt for bygningsskatten 1802|. Skatten omfattet ikke ubebodde offentlige bygninger og bygninger der det bodde almisselemmer. Denne ildstedskatten ble opphevet ved skattelov 1. juli 1816 § 1 nr. 21. Jamfør mobilieskatt. H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
