Kalender, regler for fastsettelse av årets lengde. Før år 1700 brukte en i Norge den julianske kalender, som var innført av Julius Cæsar år 46 før Kristus, og som kom til Norden med kristendommen. Dette kalenderåret var imidlertid noe for langt, slik at det i tidens løp oppsto en betydelig uoverensstemmelse med solåret. I slutten av 1500-årene var feilen blitt så stor som ti dager, og fra 1583 ble det i de katolske land etter hvert innført en revidert kalender etter initiativ av pave Gregor XIII. De protestantiske land var lenge uvillige til å følge etter, men i året 1700 ble den gregorianske kalender tatt i bruk i Danmark og Norge. Det skjedde ved å utelate en del dager, slik at man gikk rett fra søndag 18. feb. til 1. mars, som da ble mandag. Datering etter den gregorianske kalender kan i kildene bli presisert ved tilføyelsen «ny stil». Det er ikke vanlig å endre dateringer gitt etter den «gamle stil» før 1700; Holbergs fødselsdag blir stadig angitt til 3. des., til tross for at den etter den gregorianske kalender fant sted 13. des. Overgangen til ny kalender i 1700 ble ikke umiddelbart fulgt av folk flest. I folkelig tidsregning kunne en derfor langt senere finne spor av juliansk tidsregning, ved at en rekke hellig- og merkedager til dels ble lagt 11–14 dager for sent i forhold til gjeldende kalender (for eksempel «gamle juledag» 5. eller 6. jan.). H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
