Kaptein (fransk capitaine), som sjef for et kompani eller batteri forekommer kaptein i Norden fra 2. halvdel av 1500-tallet. Men den latinske formen av ordet, capitaneus, var brukt i Norge allerede i 1300-årene om høvedsmannen på en festning. Kapteinløytnant ble i Danmark-Norge brukt om den kaptein som kommanderte det regimentet hvor regimentskommandøren var sjef.
Capitaine des armes kaltes øverste underoffiser i et kompani. Han skulle føre tilsyn med kompaniets våpen og beholdning. S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
