Karjol, m. (avledet av latin carrus, firehjult vogn), tohjult staskjøretøy, tatt i bruk i deler av Norge (særlig i byene) på 1700-tallet. Karjoler hadde store hjul og ett sete, men oftest plass til én eller to personer på kuskesetet, tverrfjøler eller reisekiste bak setet. Karjoler ble kjørt med én hest. (N. Jarmann: «Hestekjøretøyer», By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
