Kartove, m., også kartau, qværtau, relativt kortløpet, grovkalibret kanon, støpt i metall, i bruk fra 1500-årene til ut på 1700-tallet. Ordet kartove har sammenheng med italiensk quarto, kvart, og betegnet opprinnelig en 25-punder, det vil si 1/4 av den største kanontypen, som kunne avfyre prosjektiler på 100 skålpund. Senere var kartove navn på kanoner av vekslende kaliber, fra 18-pundere og oppover, jamfør uttrykk som dobbel kartove, halv kartove og annet. H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
