Kirkeår, den ordnede rekke av kirkens søndager og festdager gjennom et kalenderår. Gjennom kirkeåret veksler bibeltekster, bønner og kirkeskikker etter tidens tematiske karakter. Kirkeåret begynner 1. søndag i advent, og det første halvår er viet frelsesgjerningene (med høydepunktene jul, påske, pinse, se disse) mens det andre tematiserer frelsestilegnelsen. I middelalderen var helgendagene også en viktig del av kirkeåret. Ved reformasjonen ble strukturen i kirkeåret beholdt. Av helgendagene beholdt Kirkeordinansen 1539 bare helligtrekongersdag 6/1, kyndelsmesse (Maria renselsesdag) 2/2, Maria bebudelsesdag 25/3, St. Hansdag 24/6, Marias besøkelsesdag 2/7, Mikkelsdag 29/9 og allehelgensdag 1/11 (se disse), men alle ble opphevet ved forordn. 26/10 1770.
Kirkeåret har gjennom århundrene regulert arbeidsliv, fromhetsliv og døgnrytme og dannet utgangspunkt for en rekke folkelige tradisjoner og skikker. Primstaven (s.d.) var for mange et hjelpemiddel til å holde rede på vekslingen i kirkeåret, og den fastholdt også mange av de hellig- og helgendager som ble fjernet ved reformasjonen og senere bestemmelser. A.B.A.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
