Helgemesse var oppr. 1. nov., men fra 1770 ble den lagt til første søndag i nov. Dagen var innstiftet som en allmenn helgenfest for det til felles skyld at noen helgener ved forglemmelse ikke hadde fått sin særskilte messedag. I tidsrommet 1770–1887 ble helgemesse feiret som reformasjonsfest. I den folkelige tidsregningen ble helgemesse lenge ansett som halv helligdag, og den var en viktig merkedag når det gjaldt været. På denne tiden av året var gjerne «helgemessflaumen» ventende. Primstavtegn: mange kors, et skip (den kristne kirke), en omvendt båt (skipsfarten skulle opphøre foran vinteren). Dagen er også kalt allehelgensdag, latin commemoratio omnium sanctorum. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
