Leksikon:Laupsbol

Laupsbol, jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen ga 1 laup smør (eller en tilsvarende verdi) i årlig landskyld. Betegnelsen laupsbol (i nyere tid skrevet løbbol o.l.) var særlig vanlig i Valdres og Hallingdal; på Vestlandet ble en jordegodsenhet av denne størrelsen kalt månedsmatsbol (s.d.).

I de to dalførene falt landskylda så sterkt at ytelsen pr. laupsbol på 1500- og 1600-tallet normalt var 1 kalvskinn. Her ble det tradisjonelt regnet 10 kalvskinn pr. hudlag (s.d.), og 10 laupsbol ga derfor en land­skyld på 1 hud, dvs. bare 1/10 av den høymiddelalderlige ytelsen.

Gjentatte påbud fra 1599 og utover om å regne 12 kalvskinn pr. hudlag førte til at det ble vanlig å regne 1 hud i landskyld av 12 laupsbol når det dreide seg om flere små og spredte jordeparter, men dersom jorda lå samlet (i ett bruk) var landskylda ennå på 1600-tallet 1 hud av 10 laupsbol. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.