Leksikon:Lybsk myntregning
Lybsk myntregning var bygd på vektenheten mark kølnsk (s.d.), som veide 233,85 g, det vil si 1 mark penger skulle etter lybsk myntregning teoretisk inneholde en sølvmengde av denne vekt. Som andre myntsystemer ble også lybsk mynt etter hvert slått med mindre og mindre sølvinnhold, og vektforholdet mellom en veiet mark sølv og sølvmengden i en mark penger var ca. 1500 blitt omtrent 13:1, det vil si at 13 mark penger i lybsk mynt til sammen hadde et sølvinnhold på ca. 1 mark kølnsk.
I lybsk myntregning var 1 mark = 16 skilling à 12 penninger. Mark-mynt ble tidligst slått omkring 1500. De vanligste myntene var penning, dobbeltpenning (blaffert), tre-penning (sterling eller engelsk), fire-penning (hvid), seks-penning (halvskilling eller søsling), ni-penning (gros) og tolvpenning (skilling).
Lybsk myntregning ble innført i Norge i 1490-årene da kong Hans startet utmynting her etter at det i lang tid ikke var blitt slått norsk mynt. Danmark var gått over til lybsk myntregning omtrent et århundre tidligere. Forholdet vektmark/myntmark var også i Norden ca. 13:1 på denne tiden, men etter hvert skjedde det en sterkere forringelse av mynten i Danmark-Norge enn i Tyskland, og det ble nødvendig å skille mellom lybsk og dansk-norsk mynt. Forskjellen ble offentlig erkjent her i 1540, da daleren i Danmark-Norge gikk for 3 mark à 16 skilling dansk (jf. daler I), mens det i lybsk myntregning ennå i 1559 bare gikk 27–29 skilling på daleren. Fra 1566 til begynnelsen av 1600-tallet var den lybske regnemåten: 1 daler = 2 mark à 16 skilling lybsk.
I tiden etter den nordiske sjuårskrigen (1563–70) var lybsk mynt regnet for dobbelt så god som den dansk-norske (1 mark lybsk = 2 mark dansk, 1 skilling lybsk = 2 skilling dansk, og så videre). Denne regnemåten holdt seg også etter 1625, da daleren i Danmark-Norge offisielt sto i 6 mark = 96 skilling dansk, fordi lybsk myntregning på dette tidspunkt var 1 daler = 3 mark = 48 skilling lybsk. H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |