Leksikon:Mark

Mark.

I. Vektenhet.

A. Skålvekt. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ skålpund = 8 øre = 24 ertuger, dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 lodd. I annen halvdel av århundret overtok m. kølnsk (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 kvintin, det vil si 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. skålvekt.

B. Bismervekt, lik ½₄ bismerpund, i middelalderen og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, NHD II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. bismervekt.

C. Skippundvekt. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk lispund = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. skippundvekt III.

D. Kornvekt på Vestlandet, lik ½₄ spann korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se skippundvekt II C.

II. Myntenhet. Opprinnelig en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i lybsk myntregning (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (m. kølnsk, s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 sk. dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop Olav Engelbrektsson.

Antall skilling per mark og mark per daler (rdlr. kurant):

1514:	16 sk. pr. m.,	1½ m. pr. dlr.
1537–1602:	16 sk. pr. m.,	3 m. pr. rdlr. kurant.
Fra 25/6 1602:	16 1/2 sk. pr. m.,	4 m. pr. rdlr. kurant.
Fra 3/2 1609:	17 sk. pr. m.,	4 m. pr. rdlr. kurant.
Fra 3/4 1610:	18 1/2 sk. pr. m.,	4 m. pr. rdlr. kurant.
Fra 4/7 1616:	20 sk. pr. m.,	4 m. pr. rdlr. kurant
Fra 4/5 1625:	16 sk. pr. m.,	6 m. pr. rdlr. kurant. Denne regnemåten ble fastholdt fram til 1816. (1813–16 6 mk. pr. riksbankdlr., se daler VI.) Det nye myntsystemet fra 1816 regnet ikke med m., men med ort (s.d.).

I østnorske kilder er gjerne betegnelsen mark også brukt om ort (= 24 sk. etter 1625). H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.