Punder (norrønt pundari, m.).
I. Veieredskap brukt ved veiing av gjenstander som var for tunge til å veies med bismer (s.d.). Størrelsen var varierende, men pundere som kunne veie gjenstander inntil 1 skippund var vanlige. Punder ble også kalt skippundsbismer eller bismer.
II. I NLR V s. 29 er ordet p. brukt i betydningen veier, m., se måler og veier. H.W.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|