Ransonpenger (jf. fransk rançon, f., løsepenger), en avgift som skulle brukes til løskjøpelse av dansk-norske sjøfolk som ble tatt til fange av sjørøvere fra barbareskstatene (nåværende Marokko, Algerie og Tunis). Ransonpenger skulle trekkes av sjøfolkenes hyrer; 2 sk. pr. dlr. for skippere og styrmenn, 1 sk. for andre besetningsmedlemmer. Satsene ble forhøyet på slutten av 1700-tallet. Avgiften ble oppkrevd av tollvesenet og gikk inn i en felles dansk-norsk slavekasse, som ble opprettet i 1715. (Forordn. 13. mars 1716, jf. reskr. 12. april 1715, Wessel Berg I s. 408ff.) S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
