Leksikon:Seksmanns dom
Seksmanns dom, det vil si en dom felt av ei domsnemnd på 6 lagrettemenn. Slike utvalg på 6, 12, sjeldnere 18, 24 eller 36 mann, var en eldgammel institusjon i norsk rettsliv. I middelalderen ble de kalt for dómr. Slike nemnder finner vi på tingene så vel som på de mer uformelle rettsmøtene ute i bygdene fra 1300-tallet og langt inn i nyere tid. Ut over I500-tallet kalles nemndene på bygdetinget stadig oftere lagrette (se dette) i analogi med lagtingets lagrette, og dette ble fra 1590 vanlig betegnelse på den nye underrettens domsnemnd. (Se bygdeting og lagrette.) S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |