Skredder. En laugsorganisert skredder sydde fram til begynnelsen av 1800-tallet både manns- og kvinneklær, men i Kristiania ble mesterprøven endret i 1792, slik at skredder kunne spesialisere seg på ett av feltene. Samtidig ble det overalt mer vanlig at skreddermestrene tok inn kvinnelige arbeidere og at kvinner på egen hånd begynte kjole- og kåpesøm. Nettopp framstillingen av større plagg hadde skreddermestrene i byene til denne tid forsøkt å hevde monopol på. Utover på 1800-tallet ble dette stadig vanskeligere, og ifølge håndverksplakat av 8. mai 1841 besto mesterprøven da bare i herresøm. I 1800-årene var således damesøm stort sett en fri næring; først etter 1900 er faget igjen blitt anerkjent som håndverk (kjole- og draktsyerfaget). Det var skredderlaug i Kristiania, Bergen, Trondheim, Halden, Bragernes, Strømsø, Arendal, Skien, Kristiansand og Stavanger. H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
